I en situasjon preget av økonomiske nedgangstider for landet, kombinert med skyhøye ekstrakostnader i forbindelse med flyktning- og migrasjonsbølgen som har skyllet inn over grensene denne høsten, var det alt annet enn enkelt å komme i mål for regjeringspartnerne H/Frp på den ene siden og samarbeidspartiene V og KrF på den andre.
Det store spriket mellom de enkelte partienes hjertesaker har vært særdeles tydelig helt fra startskuddet gikk for budsjettforhandlingene.
Fra Venstres side har klimapolitikken og innføring av grønne skatter stått sentralt, mens KrF har frontet sine vanlige fanesaker som bistand og en sosial profil i skattepolitikken. Og begge partienes syn i innvandringspolitikken har tradisjonelt vært på kollisjonskurs med Frps restriktive holdninger. Da blir det ikke enkelt.
I det opprinnelige budsjettforslaget fulgte Høyre og Frp opp sine løfter om videre kutt i skatt og avgifter, Ikke minst med tanke på den dystre økonomiske utviklingen, var skattelettelsene et viktig bidrag for å motvirke nedgangen og stimulere til ny aktivitet.
Finansminister Siv Jensen presenterte skatte- og avgiftskutt for neste år på om lag tre milliarder kroner for både næringsliv og private.
Men hvor lenge var Erna og Siv i paradis? Allerede i regjeringens tilleggsnummer i revideringen av budsjettforslaget for 2016, måtte de planlagte skattelettelsene reduseres fra 3,1 til 1,3 milliarder kroner på grunn av de store påløpne kostnadene ved flyktningstrømmen.
Etter forhandlingene med V/KrF er skattekuttene nærmest helt forduftet for 2016. Beskjedne 220 millioner står igjen netto. Trøsten for H/Frp får være at skatteletten vil øke i 2017, da blant annet effekten av redusert selskapsskatt fra 27 til 25 prosent kommer tydeligere fram.
Budsjettforliket betyr blant annet høyere elavgift og dyrere flybilletter. Oljepengebruken er den samme. V og KrF har fått satt sitt stempel på budsjettet, men uten at Frp trenger å føle seg tråkket på. Høyre har kanskje gitt aller mest for å få budsjettet i havn, blant annet ved at formuesskattesatsen ikke endres.
Men kompromissene ligger oftest midtveis, og det er der Høyre er blant de fire budsjettkameratene.