Det er uforståelig hvor noen har det fra; at Alfheim kan bli revet. Striden står ikke om Alfheim skal bestå eller forsvinne. Spørsmålet er om det skal være basseng i bygget - eller noe annet. Kanskje er noe annet mer egnet.

De fleste erkjenner at manglende vedlikehold har rasert Alfheim som svømmeanlegg. Skyld gjerne på oss politikere for dette etterslepet; det er uansett en realitet.

I følge kommunens fagfolk vil det koste mellom 100 og 120 millioner kroner å ruste opp Alfheim svømmehall. Det er utvilsomt et anlegg mange vil elske. Det vil likevel mest av alt være et anlegg som ikke møter morgendagens forventninger. Særlig for svømming i skolen, idretten, familier, barn og unge.

Kommunen har i realiteten tre valg: Vi kan ta vare på de anleggene vi har. Vi kan bygge Tromsøbadet. Eller vi kan gjøre en kombinasjon der vi bygger Tromsøbadet og bevarer Alfheim som svømmehall.

Jeg stiller meg langt fremme blant dem som spør om Tromsø kommune i dagens økonomiske situasjon har råd til å bygge Tromsøbadet. I mine øyne er det ambisiøst nok å «bare» bygge et badeland. Å sette en renovering av Alfheim svømmehall på toppen med 100-120 millioner, som attpåtil tar bort deler av driftsgrunnlaget for Tromsøbadet er uansvarlig. Etter å ha sett på tallene er det åpenbart at vi må velge; enten renoverer vi det vi har, inkludert svømmehallen på Alfheim, eller så bygger vi Tromsøbadet. Det trengs ingen utredning for å slå fast at vi ikke har råd til begge deler.

Mange har spurt meg om det ikke blir billigere å renovere det vi har enn å bygge Tromsøbadet? Det korte svaret er at det er små forskjeller for kommunen.

Tromsøbadet er beregnet til å koste 690 millioner, hvorav 40 millioner går til klatrehall. Av de 690 skal kommunen betale 404 millioner. Resten er finansiert av tippemidler, staten og fylket. Vi jobber enda med å kvalitetssikre tallene i en samspillsfase med entrepenørene og varsler i budsjettet at vi vil legge frem en sak til kommunestyret før de endelige kontraktene tegnes - men etter at vi vet alle kostnadene.

På den andre siden; det er ikke bare Alfheim og Stakkevollan svømmehall som har forfalt. Vi har et enormt vedlikeholdsetterslep og vi har for lite kapasitet. Den siste svømmehallen vi bygde var Stakkevollan i 1983, siden den gang har vi vokst fra 47.000 til 72.700 innbyggere. Vi har behov for økt kapasitet, og på relativt kort sikt vil vi måtte bygge ytterligere et basseng. Kostnadsoverslagene kommunens egne fagfolk har gjort på å renovere det vi har i dag er følgende:

  • Alfheim 100-120 millioner

  • Stakkevollan 40-70 millioner

  • Mortensnes 50-70 millioner

  • Kvaløya 35-55 millioner

  • Tromsdalen 35-55 millioner

  • Nytt 25-metersbasseng 90-120 millioner

Den totale summen for dette alternativet: Mellom 350 og 490 millioner kroner, basert på erfaringer anslår kommunen at vi må ut med rundt 450 millioner og et kommunalt låneopptak på rundt 360 millioner. Det er det reelle alternativet til Tromsøbadet - der kommunen forventes å betale 404 millioner og vi får en klatrehall. Som man ser, er det ikke økonomien som avgjør om man velger det ene eller det andre.

Jeg har stor respekt for at noen vil prioritere annerledes, og det er mange gode grunner til det. En åpenbar fordel - utover at Alfheim fortsatt er svømmehall og at vi har basseng i alle bydeler - er at vi kan spre investeringen.

Grunnen til at jeg likevel - med et forbehold om at tallene vi har på bordet holder gjennom samspillfasen - er for å bygge Tromsøbadet er at vi får et topp moderne anlegg. Det får vi til omtrent samme pris som renovering av eksisterende anlegg og bygging av nytt basseng for å møte behovene.

Det vil bli et langt bedre basseng som lokker et helt nytt publikum med nye attraktivtteter og følgelig skaper et mer solid driftsgrunnlag. Det nye Tromsøbadet vil bli vesentlig større enn dagens basseng, og vi får et basseng som har senke-heve-bunn, noe som gjør det egnet for tilpasset svømmeopplæring.

Fasilitetene for helse og rehabilitering i Tromsøbadet vil gi helt nye muligheter for kronisk syke og opptrening. Det er en dimensjon ingen av dagens bassenger tilfredsstiller - heller ikke bassenget på Kurbadet.

Selv om jeg velger Tromsøbadet vil jeg ikke sanere Alfheim. Selvsagt ikke. Bygget må få et nytt innhold, det arkitektoniske uttrykket burde bestå og det må være tilgjengelig for offentligheten. Men hva med å tenke nytt? Kanskje et flerbrukshus? Kulturhus? Internasjonalt senter? Museum? Nordområdesenter? På Facebook leste jeg Hogne Rundberg i Violet Road foreslo vi kunne lage en gigantisk Sauna inspirert av SALTprosjektet, mens Andreas Nilsen, grunder av Moose on the loose, foreslo å lage et gründerhus.

Hvor seriøse disse forslagene var vet jeg ikke, men det forteller meg at mulighetene er mange og at vi politikere ikke skal forhåndskonkludere. Bygget er vakkert og tomta perfekt. Jeg tror en offentlig debatt om dette vil bringe nye muligheter og perspektiver til Alfheim. Men vi må tørre å tenke nytt.

På Stakkevollan sier våre fagfolk at vi med relativt enkle grep frigjøre bassenget til en ny idrettshall, noe det også er et skrikende behov for.

La oss se noen år tilbake i tid: Fokus kino skulle flytte fra et ærverdig og stolt bygg, til nye lokaler i nabobygget: i kjelleren på rådhuset. Det var ikke måte på for en ruin dette ble beskrevet som fra enkelte, både for kulturen og sjela i Tromsø.

Fasiten i dag forteller oss at dette var en svært klok løsning - tross motstanden den gang.

Bygget har, med sin nye fasade og nye innhold, blitt et landemerke i sentrum. Det er et bygg som legges merke til av tilreisende og elsket av Tromsøværinger. Det har fått helt riktig innhold: Et folkebibliotek. Etter hvert er det også blitt en flerkulturell møteplass. Svært godt besøkt - åpent syv dager i uken.

Samtidig har kinotilbudet i Tromsø aldri vært bedre, både når det gjelder antall saler, lyd og bildekvalitet. Det siste har vært en del av grunnmuren for veksten til Tromsø Internasjonale Filmfestival.

Poenget er at Alfheim har minst de samme mulighetene - og at dette stolte bygget kan få sin renessanse.

Som idrettsbyråd med budsjettansvar krever det prioriteringer. For bade- og svømmesporten velger jeg bort nostalgien, og velger inn et komplett badeanlegg som møter fremtidens behov. Jeg velger også å lytte til idretten, ungdommen og familiene.

For Alfheim velger jeg respekt. For at bygget skal tas vare på, og utvikles til noe nytt - noe som gjør at det fremstår med den verdighet det fortjener om enn med noe annet innhold.