Det som så ut som en ren walkover til ny regjering i 2017 synes nå å glippe ut av hendene til de rødgrønne. Slik er politikken. Vi vet aldri hva som møter oss rundt neste sving.

Denne gangen stod det tusenvis av flyktninger rundt neste sving. Og i stedet for å stå prinsippfast for sine verdier fikk mange panikk. Ikke minst en del mediekommentatorer som man vanligvis forbinder med humanisme og det å ta de svakestes parti. Nå gir også de Frp rett. I panikken utløst av at det bankes på herbergets dør er det om å gjøre å være mest mulig enig med Frp, i stedet for å ta kampen opp for andre verdier.

Frp har fått plassen i førersetet. Opposisjonen og Høyre kan rope til de er blå i fjeset at de ikke har gitt føringen til Frp. Men det ser ikke sånn ut utenfra. Det forteller de seneste meningsmålingene alt om. Frp fosser frem. Når dette skrives er Frp snart like store som Høyre.

Det fremstår smått utrolig at alle partiene bortsett fra SV og MDG, aksepterte diktaten fra Frp uten noe særlig annet enn litt oppmykning her og der. Frp derimot, var krystallklar: Den eneste måten å få et bredt flertall for flyktningpolitikken var å bli enige med Frp. De krevde aksept for 15 punkter, fikk gjennomslag for 13 og avtalen endte på 18. Bortsett fra de to nevnte partiene bøyde alle av. Frp sin eplekjekke strategi fungerte.

Forleden kunne vi se Hadia Tajik i debatt med Hege Storhaug på Aftenposten.no, gå inn for hijab-forbud i barneskolen. Hun argumenterte med at hijab er seksualiserende. Dette har hun nok rett i. Likevel: Miniskjørt, bikini, sminke på barn etc. virker også seksualiserende. Skal det forbys? Kanskje, men det er en haug med problemstillinger rundt dette, ikke bare juridisk.

Men nyansering var ikke prioritert når Tajik møtte Storhaug. Riktignok ble det mumlet noe om andre plagg, men tema var åpenbart hijab. Det kan umulig ha overrasket Tajik, siden kosepraten, som debatten utviklet seg til, var med Hege Storhaug. Storhaug er stort sett kun interessert i hva muslimene finner på. Premissene var lagt, og Tajik gjorde lite for å nyansere sin uttalelse.

Senere kom det imidlertid en nyansering fra Tajik. På Facebook. Der presiserte hun at partiet ikke hadde diskutert saken. Lovforbudet hun var krystallklart for i praten med Storhaug var nå pakket inn i noe om ryggdekning for norske rektorer. Er det virkelig sånn fremstående Ap-politikere skal operere fremover? Hva med et klart svar?

Ironisk nok er dette den type dobbeltkommunikasjon Hege Storhaug er kjent for. Et gammelt triks som skal blidgjøre alle parter. De som jublet over at Arbeiderpartiet endelig var tilstrekkelig harde i klypene ovenfor muslimene så innslaget på aftenposten.no, og de som var sjokkerte over utspillet skulle beroliges av nyanseringen. Hege Storhaug brukte det samme trikset blant annet da hun først kalte Erna Solberg kultursviker og trakk det tilbake noe senere.

Selv om Ap lenge har hatt en streng innvandringspolitikk er det et hav mellom bloggen til Hege Storhaug og HRS og det Ap står for. Derfor må det ha føltes kleint for Tajik at Storhaug satt og gav henne ikke mindre enn to tomler opp mens hun snakket om hijabforbudet. Etterpå kunne Storhaug gledesstrålende utbryte at «hun snakker som en ansatt hos oss»! Det var litt av et syn. En selsom opplevelse.

De aller fleste er enige om at grunnløse asylsøkere ikke skal få opphold. De fleste er også enige om at vi ikke kan ta imot et ubegrenset antall. Dette er ikke kontroversielt. Streng innvandringspolitikk er det forståelse for. Her burde fokuset til opposisjonen ha vært. Sammen med støttespillerne i regjeringen burde Arbeiderpartiet vært en garantist for at Frp i regjering ikke gikk for langt. Hvor er dette perspektivet? Det er ikke nok med SV og MDG her. De er rett og slett for små, og SV er ofte vel så forutsigbart forhåndsprogrammerte som det Frp kan virke, bare på motsatt side.

Flere organisasjoner slår nå alarm om politikken Norge nå fører ovenfor flyktningene. Tidligere Ap-leder, nå leder i Europarådet, Torbjørn Jagland har for lengst slått alarm, han frykter at viktige konvensjoner undergraves. Det samme gjør Helsingforskomiteen som nå mener at grensen er så stengt at det strider mot folkeretten. Frp derimot, sier at folkeretten er utdatert.

Utdatert altså, når den behøves som mest. Jeg hadde trodd at Støre, tidligere leder i Norges Røde Kors, ville gått inn i kampen mot Frp sin politikk i stedet for å risikere å bli slått i hartkorn med dem. Men de sitter stille i båten.

Hallo Arbeiderpartiet! Noen hjemme? Det er lov å forvente at Arbeiderpartiet med sin historie og ideologi skal gå foran med edruelighet, kunnskap og mer enn unyansert populisme. Det er tøffe tider. Prinsipper testes. Men Ap virker ikke særlig kamplystne i denne saken.

Lekkasjen til Frp skremmer nok. Det er lett å elske folkeretten når flyktningene er langt borte. Nå banker de på vår dør.

Hva blir det til, Ap?