I Tromsø trenger vi minimum 800 nye boenheter pr. år, for å holde tritt med befolkningsveksten. Det er da, mildt sagt, betenkelig at flere byggesaker i sentrum stoppes med begrunnelse om krav til reguleringsplaner for hele kvartal, og krav til lekeplasser som en ikke ser er hjemlet i Sentrumsplanen. Det legges også begrensninger på antallet boliger og utnyttelsesgrad, som gjør at planer ikke lar seg realisere av økonomiske grunner.

LES DEBATTINNLEGGET: Syv postulater for bedre byutvikliing

Hva er gjeldende bolig- og byutviklingspolitikk?

Dette er et spørsmål mange funderer på, og bekymrer seg for. Det summer i korridorene…. Fra administrasjonen i kommunen kommer det signaler om at det er store endringer for hva byggebransjen kan forvente fra den nye politiske ledelsen. Den siste tids vedtak i reguleringssaker gir grunnlag for å stille spørsmål med forutsigbarheten og respekten for årelange reguleringsprosesser. Næringslivet selv lurer på om det i denne kommunestyreperioden, i det hele tatt, skal være legitimt å tjene penger.

For aktørene i byggebransjen er det svært viktig å få vite hvilke spilleregler som nå gjelder, og hva målene for byrådet egentlig er når det gjelder byutvikling. Gjennom vårt Gårdeierforum, vår Sentrumforening, vårt Fagråd for bolig, og gjennom prosesser som har involvert kommunen, har det de seneste årene vært stort engasjement rundt utvikling av bykjernen. Sentrums-oppgradering, lysdesignprosjekter, eiendomsutvikling, og generell forskjønnelse – for å nevne noe – er en del av dette bildet. Grunnet enkeltvedtak i byrådet, og signaler fra administrasjonen i kommunen, er bransjen nå bekymret for det arbeidet som er lagt ned i byggesaker og planprosesser. Frykten fra næringslivet for øvrig, er at alt nå skal stoppe opp. Skal en ikke kunne drive utvikling av sentrum lengre? Kanskje er tiden kommet for en større revidering av Sentrumsplanen?

Det nye byrådet hadde før valget store ambisjoner mht. boligbygging – noe som ble ansett for å være en av de viktigste oppgavene framover. Det ble sågar, under behandlingen av kommuneplanens arealdel, lagt vekt på å bygge tett, høyt og variert. Denne ambisjonen kommer i liten grad frem i den politiske praksisen som nå åpenbares. Vi ber derfor byrådet om å klargjøre sine ambisjoner og politikk på området, slik at de aktører som er på banen mht. by- og boligutvikling, kan få en viss grad av forutsigbarhet.

Et annet mantra i det nye regimets politikk, har vært å bidra til reduserte bolig- og utleiepriser. Det er flere forhold som påvirker disse prisene. Noen forhold er av ren markedsøkonomisk art, mens andre drivere er offentlige krav og skatter. For få boliger i et marked, enten for salg eller leie, er en klar prisdriver. Det er derfor betenkelig at en opplever en tommel ned for vel 1/3 av de boligene som skulle vært påbegynt i 2016. Et annet forhold som driver prisene oppover, er den økte eiendomsskatten som byrådet har vedtatt. Også dette bidrar negativt mht. å redusere boligkostnadene til vanlige folk. Det er derfor et lønnlig håp om at byrådet bidrar i arbeidet med å få redusert alle de byggtekniske kravene som både er unødvendig, og som bidrar til at boligprisene blir skyhøy. Dette er en nasjonal jobb, der bransjen selv gjerne bidrar.

I mellomtiden venter vi på svar angående byrådets ambisjoner og politikk mht. by- og boligutvikling.