Hver gang regjeringskabalen skal legges, dukker det opp til dels ville spekulasjoner om hvem som får hvilken post. Meldingen som tirsdag morgen ga mange kaffen i vrangstrupen, var at Per Sandberg var tiltenkt rollen som asyl- og integreringsminister.

Kabal er det riktige ordet når det gjelder omrokkeringer i regjeringen, for det virker innimellom litt tilfeldig hvilket kort som kommer opp av bunken. Kulturministere som aldri har vært på kunstutstilling, miljøvernministre fra verftsindustrien og forsvarsministere uten militær bakgrunn. Det er nesten som om man tror at alt kan passere, bare man får nok ministre av hvert kjønn og alle landsdelene er representert. Men at det var så tilfeldig som at Sandberg skulle bli asyl- og integreringsminister, viste seg imidlertid ikke å stemme.

Det er klart at en slik utnevnelse ville skapt vanvittige bølger. En mann som er dømt for å skalle ned en innvandrer, stiller med skjorte med «Good journey» påskrevet når Syria skal diskuteres og som har kommet med utsagn som: «Forskjellige raser, religioner og kulturer må ikke blandes hvis vi skal ha et harmonisk samfunn i Norge», sliter med troverdigheten på dette området. At han tidligere har beskyldt regjeringer for å være «indirekte ansvarlig for hvert drap og hver kriminell handling asylsøkere og andre med fremmedkulturell bakgrunn måtte stå bak», ville gitt ham en frisk utfordring hvis han selv satt ved roret.

Selv om de fleste i Norge er lettet, ble nok Twitter-Norge litt skuffet. I timene før dette ble avkreftet, hadde saken kokt i sosiale medier. Av de mer syrlige meldingene, kan man nevne Magnus Forsbergs: «Tror dere han skal skalle ned alle sjæl, eller må embetsverket trå til der?» og Bård Tufte Johansens: «Per Sandberg blir minister for det han liker minst. Som om jeg skulle vært minister for Riverdance og Shetlandsponni».

I løpet av dagen ble riktignok den opprinnelige beskjeden dementert, og det ble klart at det var fiskeriministerposten de hadde tenkt ham i. Fortsatt komimateriale for sosiale medier, men ikke fullt så ferdigskrevne vitser: «Per Sandberg minister? Ser ut som vi mistet all rett til å gjøre narr av London for Boris og USA for Trump.» Vår gjestekommentator, Ketil Steigen, kom med følgende analyse: «Sandberg er jo kjent med å tråle langs den absolutte bunnen av folkedypet. Så fiskeriminister? Tja, hvorfor ikke?»

Uansett må jeg berømme regjeringen for manøveren. Her har de fått den første voldsdømte statsråden i regjering, og hele Norge sitter likevel og puster lettet ut! Mesterlig orkestrert.

Ellers ser ikke overraskelsene ut til å være mange. Av de det spekuleres rundt, virker det sannsynlig at Sylvia Listhaug blir ny asyl- og integreringsminister, at Linda Hofstad Helleland (H) tar over for Thorhild Widvey (H) som kulturminister, at klimaminister Tine Sundtoft (H) og europaminister Vidar Helgesen (H) bytter departement og at arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) forsvinner ut av regjeringen.

Det alle spør seg, er selvsagt om Maja Rattkjelke kommer til å synge under presentasjonen? Og vil Robert Eriksson finne seg i å stille bak henne i køen?