Min partifelle Knut Barman-Jenssen kaller meg mobber i iTromsø 22. desember. Foranledningen er at jeg har tatt til motmæle mot vår felles venninne Bodil Ridderseth Larsen, og hennes avisinnlegg «Innvandring i Norge».

Det er noe herlig gammeltestamentlig over Barman-Jensens reprimande. Vi snakker «øye for øye, tann for tann». I sitt korte innlegg tildeler han meg karakteristikkene «forhenværende» og «uinteressant» før han fullbyrder karakterdrapet ved å beskrive meg som en narsissist med uedle motiver.

For de som lever utenfor politikkens verden, må den fortone seg underlig. Til tider kan det virke som det er den siste lovløse arena. Mot politiske motstandere kan man tillate seg det meste. Mot sine egne skal man pent holde kjeft.

Selv foretrekker jeg å gi folk ros når jeg mener de fortjener det. Dette helt uavhengig av deres politiske tilhørighet. Samtidig forbeholder jeg meg retten til å ta til motmæle når jeg er uenig. Også overfor mine egne.

Jeg er uenig med Bodil Ridderseth Larsen i hennes syn på innvandring. Når hun skriver innlegg som representant for Høyre, er jeg opptatt av å få frem for offentligheten at det finnes personer med andre synspunkter i Høyre, hva enten de er forhenværende eller ei. Det har aldri vært ment som mobbing fra min side. Har det vært oppfattet slik beklager jeg det.

Samtidig vil jeg rose Knut Barman-Jensen får å stå opp for en venninne som han mener blir mobbet. Det avtvinger respekt.

Barman-Jenssen har lært seg å puste gjennom nesen når han kommer over medieutspill med utydelig agenda. Min erfaring er at slike utspill står seg dårligst uimotsagt. Jeg avstår derfor fra å kommentere Barman-Jenssens avsnitt om mitt uviktige jobbskifte.

En av de ting jeg setter pris på ved Høyre, er takhøyden. Det er allment akseptert og verdsatt at vi har ulike meninger innen rammen av partiprogrammet, og at vi kan målbære uenigheten. Selv om jeg offentlig har gitt uttrykk for at jeg er uenig med Erna i enkeltsaker, er vi på samme lag. Og Erna er så omtenksom at hun sender julekort til den forhenværende og gir uttrykk for at hun gjerne fortsatt skulle sett ham i ordførerstolen. Og så avslutter hun med «Klem Erna». Det vitner om en statsleder med et varmt hjerte.

I Ernas ånd vil jeg ønske både Bodil Ridderseth Larsen og Knut Barman-Jenssen en riktig god og fredfull jul.