Når Troms fylkeskommune fra årets Tilstandsrapport for videregående opplæring melder at andelen «gjennomført og bestått» er hevet til 64,9%, trekker pressen gjerne den korte konklusjonen at de øvrige er falt fra/droppet ut. Situasjonen er alvorlig nok, så det er ingen grunn til å framstille det verre.
Det er rett og slett ikke riktig at en ungdom nødvendigvis har falt fra eller droppet ut av videregående opplæring om han/hun ikke telles blant dem som har «gjennomført og bestått.» Selv de som har gjennomført og bare strøket i ett fag, (og senere reparerer det), inngår ubønnhørlig i statistikken.
Tilstandsrapportens hovedtall viser hvor stor andel av kullet som har gjennomført og bestått i løpet av ungdomsrettsperioden på maks fem år. Troms kan igjen vise til framgang, og vi nærmer oss landssnittet år for år. Studieforberedende programmer i Troms ligger nært landssnittet, og presterer glimrende i enkeltfag. Yrkesfagene i Troms kan også framvise topp prestasjoner både i enkeltkarakterer og internasjonale mesterskap, og kommer i alle fylker dårligst ut i «gjennomført og bestått.» I Troms har kun 50,6 prosent på yrkesfag gjennomført og bestått hele løpet innenfor ungdomsrettsperioden, men regner vi bare skoledelen (de to første årene), er andelen jevnt 25-prosentpoeng høyere. De største utfordringene kommer med overgangen til praksisperioden.
Jeg vil her fremheve noen vesentlige forhold som viser at fag- og yrkesopplæringen i Troms og den nordlige landsdelen har brattere bakker å gå enn andre:
1. Yrkesfagløpet er generelt mest utfordrende. I nord har vi langt større andel yrkesfagelever enn andre (50 prosen5t velger yrkesfag).
2. Vi har større andel offentlige arbeidsplasser, og dermed færre mulige læresteder for de tradisjonelle yrkesfagene.
3. Vi har i stor grad små og bittesmå private bedrifter.
4. 100-200 med fullført og bestått får årlig likevel ikke tilgang til læreplass.
5. Svært mange i Troms oppnår fagbrev, med gode og svært gode resultater, etter at de har vært i relevant praksis i fem år. Det betyr at stoda for 29-åringer er på landssnittet!
Situasjonen i Troms tilsier altså at våre unge relativt sett presterer bedre enn tallene tilsier, og det bør i det minste dempe et inntrykk av de er latere eller mindre glupe enn andre.
Mange har pekt på andre forhold som kan gjelde generelt for fag- og yrkesopplæringen: For mye teori eller for lite relevant teori, for lite eller for dårlig praksisnær opplæring, osv, så det kan være mange grunner til å vurdere selve systemet. Fylkestinget i Troms har nettopp gjort det ved å vedta landets første fylkestingsmelding om yrkesfag og frafall: Samspill for økt gjennomføring (juni 2015). De nye strategiene for mer fleksible, samspillende, praksisnære løsninger skal utprøves fra 2016, og Fylkesrådet vedtok nylig å tilsette en prosjektleder for formålet.
Med utgangspunkt i strategiplanen Tid for mestring, foregår det jevnt et nitid kvalitetsarbeid gjennom utdanningsetaten, skolene og fagopplæringen i Troms. Det vil garantert gi oss enda bedre resultater. I tillegg har Kunnskapsdepartementet annonsert nytt og oppdatert innhold for fagene (NOU Fremtidens skole), slik at flere tiltak kan løfte resultatene i årene som kommer.
Jeg forskutterer flere gode nyttår!