TELEGRAFBUKTA: Det var klart for årets Buktafestival, og undertegnede hadde meldt seg frivillig til å være reportasjeleder. Noe som betyr at man bestemmer hvem som skal ta bilder hvor, hvem som skulle anmelde hva og hvilke saker de forskjellige journalistene skulle lage.

Mye av fokuset på Buktas første dag var naturlig nok det amerikanske progrock-bandet Dream Theater.

«Det må du ta selv ...»

Jeg anser meg selv som en ganske liberal og grei person, som lar de fleste komme med innspill og ideer om hva de selv vil gjøre under en slik festival.

– Hva med Dream Theater? Hvem vil ta den?, spurte jeg på et møte med reporterne i forkant av festivalen.

De fleste så ned i notatene i frykt for å bli kjeppjaget av fans etter konserten. Her må man huske på at progrock-sjangeren er smal, i alle fall i Norge, og kompetansen virket å være lite tilstedeværende på møterommet.

Selv har jeg hørt en god del på Dream Theater, og setter de to første platene ganske høyt på lista over beste album innenfor sjangeren. Dette kunne vel ikke være så ille. Det er jo ikke sånn at jeg blir slått ned om jeg bommer på noen fakta?

To-tre dager før festivalen ringte jeg en kjenning som er blodfan. Han kom villig ned til meg med et par plater som vi hørte gjennom, samtidig som han foret meg med all slags funfacts om bandet.

Telefonen sto ikke stille

De fleste kjenner historien. Undertegnede trillet 1 på terningen og kritikken haglet helt fra Telegrafbukta til Stakkevollveien (hvor jeg bodde den gang). Men det var ikke der smellene ble delt ut.

«Er du full?», «Du bør melde oppsigelse», «Avisen bør si han opp», «Du er en idiot!» og ikke minst «Hvorfor skriver du ikke det alle andre mener!?» var de første beskjedene jeg fikk, blant annet gjennom sosiale medier og på telefonen, som for øvrig ikke sto stille den natta. I tillegg ble det delt ut et slag under Buktafestivalens tredje dag, da en overstadig beruset festivalgjenger dro kjensel på anmelderen.

Dagen derpå ringte en kollega for å høre om alt gikk bra. Selvfølgelig hadde jeg det bra. Jeg hadde bare anmeldt en konsert, som jeg selv mente var uinspirerende, slapp og totalt malplassert på en ellers fin Bukta-kveld hvor blant annet Danko Jones leverte en god åpningskonsert.

I ettertid har episoden blitt omtalt som «Dream Theater-gate» i redaksjonen, og undertegnede har blitt kalt «Kent, som bare gir EINar».

Mange spør meg den dag i dag om jeg fortsatt ville gitt terningkast 1 om jeg fikk trille igjen ... Svaret er «ja».