Innlegget ble først publisert på Facebook av Marthe Valle. Hun har tidligere engasjert seg i flyktningsaken, blant annet ved å kritisere Facebook-venner som kom med nedlatende kommentarer.

Kjære Sylvi Listhaug.

Du som er bekymret for dine barns fremtid. Du som mener flyktninger forventer å bli båret på gullstol inn i Norge. Du som mener anstendighet i møte med nød er godhetstyranni.

Jeg er også bekymret for våre barns fremtid, jeg er bekymret for at de ikke skal tilgi oss for at vi ikke gjorde mer. Med alt vi vet, alle bildene vi ser fra Syria og den desperate flukten derfra, fra Afghanistan, Irak, Palestina.

De som ikke klarte seg. Ungene som drukna.

At noen har fått det for seg å gi deg ministerposten du nå har, får meg til å bøye hodet i skam. Du fratar mennesker på flukt verdighet og humanitet. Du sprer frykt og slår splid. Du gjør oss til et selvrettferdig folk som driver beinhard sortering av de aller svakeste, bare fordi vi tilfeldigvis har hatt så jævlig flaks med å være født i Norge.

Jeg utfordrer deg til å bli med til Lesbos neste gang. Jeg utfordrer deg til å stå fremst på stranden når de overfylte båtene kommer inn, båter fulle av mennesker med alt de eier i plastposer, og panikk i blikket. Jeg utfordrer deg til å ta imot våte og alvorlig nedkjølte barn, høygravide kvinner, og gamle bestefedre og bestemødre som gråter av fortvilelse. Jeg utfordrer deg til å føle på det de føler i noen minutter.

Jeg utfordrer deg til å se de alle inn i øynene før de sendes videre til en høyst usikker framtid.

For jeg tror nemlig ikke du skjønner at det er slik det er, jeg tror ikke du skjønner at disse menneskene er desperate fordi de flykter fra helvete. For hvis du hadde skjønt det, hvordan kan du snakke sånn som du gjør? Hvordan kan du spre om deg med en slik dehumaniserende retorikk hvis du forstår at dette ikke er en krise for oss, men for de som flykter?

Jeg er også bekymret for våre barns fremtid, men mest fordi de ikke skal tilgi oss for at vi ikke har lært noe av historien.