Torsdag varslet VG at de legger ned distriktskontorene sine i Tromsø, Bergen og Trondheim. Dette er siste spikeren i kista for tanken om VG som riksavis. Avisa har fra før latt steder som Kristiansand, Ålesund og Skien forsvinne fra sitt redaksjonskart. Nå har de ingen distriktskontorer igjen.
Noen stusser kanskje over at det skjer etter et år hvor man kunne rapportere om 191 millioner kroner i overskudd etter tredje kvartal, men utviklingen på papir har i mange år pekt nedover, og når de digitale annonseinntektene i tillegg begynte å svikte, betød det nye kutt. Man må posisjonere seg for fremtiden, som det så fint heter. Det er hele tiden spørsmål om i hvilken grad kuttene vil påvirke det redaksjonelle produktet, men det er klart at uten distriktskontorer har VG ikke bare kuttet inntil beinet, men også slik at blodspruten står.
LES OGSÅ: Om å legge ned distriktene
For nordlendingenes del betyr det at vi ikke lenger er på agendaen til riksavisene. Men unntak av Dagens Næringslivs ene representant, er det rett og slett ingen journalister eller fotografer fra osloavisene ansatt i landsdelen lenger. Dagbladet har for lengst forsvunnet, så vi har sett denne komme, men det er likevel en dramatisk endring når bautaen VG forsvinner.
VG har nemlig aldri hatt flere lesere enn nå. Avisens posisjon er unik, ikke bare i Norge, men i verden, og satsingen til VG har i en årrekke vært fremholdt som en av suksesshistoriene på internasjonale aviskonferanser.
Sjefredaktør og administrerende direktør i VG, Torry Pedersen, satte sinnene i kok da han samme uke som nedleggelsene ble kjent, meldte: «Det vil alltid være en rørlegger med et kamera i nærheten når store ting skjer.»
LES OGSÅ: Blasfemiparagraf-rytterne
Dette var neppe Torrys heldigste uttalelse, men samtidig sier det litt om hvordan distriktsdekning fremover er tenkt løst. Leserbilder og lokale tips skal erstatter lokale journalister. Dekning av hendelser blir i det hele tatt overlatt til tilfeldighetene. Å beholde arbeidsplassene sentralt er prioriteten i denne kuttrunden, og det bringer oss til et dramatisk veiskille.
Fremover vil vi måtte se langt etter VG-artikler som forteller den dramatiske historien til fru Johansen i Balsfjord, avsløringer i Finnmark eller grove forsømmelser fra regjeringshold som ødelegger for bedrifter på Helgelandskysten. Nord-Norge er utradert fra kartet.
Det er ikke bare avisene som flytter fokus vekk fra Nord-Norge. Da SpareBank1 Nord-Norge sist hadde pressekonferanse om årsresultatene, foregikk denne i Oslo. Tidligere har de alltid vært avholdt i Tromsø, men nå kan det virke som om landsdelen ikke er ansett som viktig nok.
LES OGSÅ: Havets egentlige gull
Hurtigruten har også gått over til å holde sine pressekonferanser i Oslo, til tross for at hovedkontoret ligger i Tromsø. Med Hurtigruten-bygget solgt og nye, utenlandske eiere, kan man spørre seg om dette er første trinn i en forflytning sørover for hele administrasjonen.
Tendensene i mange sektorer, er at hovedkontor flyttes til Oslo. Da er det godt å vite at man i alle fall i media har lokalfokus ivaretatt gjennom NRK og de mange lokalavisene som tross alt fortsatt eksisterer.
På Vestlandet opplevde man for tre år siden at Bergens Tidende la ned distriktskontorer i nabofylket, så det er ikke bare i Oslo at man dropper "dei nære ting". Kjerringer mot strømmen finnes imidlertid, og blant annet har Telemarksavisa og Dagsavisen gått motsatt vei, og opplever for tiden en ny vind gjennom å utvide med flere lokalkontorer. Folk har nemlig ikke sluttet å interessere seg for sitt nærmiljø, uansett hvor mye mer rasjonelt det på papiret måtte være å ha alt sentralisert.