I 2016 vil Sametinget bli tildelt mere makt. Det kan trekkes ut av leserinnleggetet til statsråd Jan Tore Sanner (H) i nordnorske aviser før helgen. Regjeringen skal utrede om også Troms og Nordland bør få sin “finnmarkslov”. «Dialogen med Sametinget strekker seg lenger enn konsultasjonsprosedyrene. Jeg er opptatt av at vi skal ha en god dialog med Sametinget, også i saker der det ikke er konsultasjonsplikt» er statsråden nyttårsgave til den nordnorske befolkningen. Konsultasjonsprosedyrene omfatter som kjent, alle politikkområder unntatt utenriks- og forsvarspolitikk. Så hva er det Sanner har i tankene?

Statsråden opplyser at Regjeringen er i gang med å følge opp NOU 2007 “Den nye sameretten” som inneholder nye lovforslag og lovendringer knyttet til det som omtales som samiske rettigheter til land og vann i de såkalte “tradisjonelle samiske områder” sør for Finnmark. «Her er Sametinget en viktig partner», skriver Sanner. Det kan ikke bety annet enn at Regjeringen i samråd og forståelse med Sametinget i lukkede rom skal jobbe fram nye lover og lovendringer uten fullt innsyn underveis fra dem som konsultasjonene angår i Troms og Nordland. Og skulle resultatet bli som det er lagt opp til og foreslått i NOU 2007, får Troms og Nordland sin «finnmarkslov». Dermed vil hele Nord-Norge bli styrt fra Karasjok og Oslo.

Hvorfor Regjeringen må etterkomme Sametingets krav om å følge opp anbefalingene i NOU 2007 er ubegripelig. Det vil nemlig være komplett umulig for Regjeringen å videreføre det såkalte samarbeidet med Sametinget i sin nåværende form uten samtidig å bryte med Diskrimineringsloven, «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering» og «FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter».

Regjeringen vil “styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene . og øke det lokale selvstyre». Samtidig sier Sanner at han er fornøyd med konsultasjonene som gir “bedre beslutninger – både for samene og for samfunnet som helhet». Men hva er så virkeligheten for «samene og samfunnet som helhet» der konsultasjonsordningen slår inn for fullt? Lederen i Finnmark Høyre, Jo Inge Hesjevik, uttalte til «Finnmarken» den 29. august 2015 om sametingspolitikerne at: «De har faktisk mer makt enn oss som sitter på fylkestinget innenfor realpolitikk. Med konsultasjonene som de får med regjeringa, har de eksempelvis mye større innflytelse på nasjonens fiskeripolitikk, enn vi har på fylkestinget.» I et avisinnlegg 20. april 2015 i «Finnmark Dagblad» og «Altaposten» skriver fylkesvaraordfører Bente Haug (Ap) om konsultasjonsordningen: «Er det slik at sakene skal avgjøres i konsultasjoner mellom Staten og Sametinget, kaster vi som er lokalpolitikere og fylkespolitikere bort en masse tid på å behandle saker vi i realiteten ikke har innflytelse over». Daværende ordfører i Alta og fylkestingsrepresentant Laila Davidsen (H) uttalte til «Altaposten» den 31.3.15 at «Det vi opplever er at alle demokratiske prosesser settes til side, og at Finnmark blir stående igjen som en taper. .Det er så udemokratisk at det ikke er til å få sagt, kommenterer Alta-ordføreren».

Regjeringen gir altså Sametinget mer makt. Det betyr at kommuner og fylkeskommuner får mindre makt. Regjeringen har ikke samepolitikerne med seg. For i en spørreundersøkelse før sametingsvalget i 2013 uttrykte bare 36,8 prosent av innmeldte i Sametingets valgmanntall, ønske om mer makt til Sametinget. 65,6 prosent av Høyres velgere og 95,5 prosent av FrPs velgere svarte tvert nei til mer makt og innflytelse til Sametinget.

Regjeringen har også oppnådd enighet med Sametinget om et forhandlingsmandat om nordisk samekonvensjon, skriver Sanner. «Vi skal gjøre vårt at vi kommer i havn med arbeidet i 2016». Kommer i mål med hva? Hva er det egentlig Regjeringen er blitt enig med Sametinget om? I kovensjonsutkastet legges det opp til en grenseoverskridende “sameregion” i nord. Sanner skriver videre: «Jeg er glad for at Sametinget deltar konstruktivt i arbeidet med kommunereformen». Regjeringen bør av respekt for demokratiske spilleregler og for den befolkningen som blir berørt av en eventuell konvensjon, offentliggjøre det mandatet Sametinget gjennom konsultasjoner har gitt sitt samtykke til. Protokollene fra konsultasjonene om kommunereformen må likeledes offentliggjøres.

Det er ikke å se spøkelser på høylys dag å antyde mulighetene for en «finnmarkslov» for Troms og Nordland i tillegg til full konsultasjonspraksis også her, satsing på tospråklighet i større kommuner og en grenseoverskridende sameregion i nord. Sørnorske politiske miljøer vil ikke bry seg om alt dette. I første rekke fordi de mangler kunnskaper og ikke forstår. Dessuten bor bare ni prosent av landets befolkning i Nord-Norge.