Artikkelens agenda er et forsøk i å forsvare etablering av høyblokkbebyggelse (tårn) som er helt i utakt og i strid med gjeldende kommunedelplan for området nedenfor (østsiden) av Stakkevollveien.

Flere offentlige aktører som Tromsø kommune, Statens vegvesen, fylkeskommunen og Fylkesmannen har opp gjennom årene vært delaktig i planprosessen med å oppgradere ovennevnte områder på østsiden av Stakkevollveien. Senest nå er detaljregulering (breddeutvidelse) av selve Stakkevollveien fra Hansjordnesbukta og nordover til Erling Kjeldsens vei vedtatt. Planreguleringen med bestemmelser ble vedtatt i Kommunestyret i november 2015.

Formålet med detaljplanen er å utbedre Stakkevollveien for å oppnå en økt sikkerhet og prioritering av kollektivtrafikken hvor målsetting også er å øke etablering av næring og boliger, altså en betydelig omdanning fra industri til næringsaktivitet og boligutbygging nedenfor Stakkevollveien.

For å hjelpe på Echroll sin hukommelse så kan jeg nevne et par tilfeller gjeldende det offentlige sin uforutsigbarhet vedrørende etablering av boliger nedenfor Stakkevollveien. Industrieiendommen til Nord-Gruppen as på Isrenna ble fra slutten på 1970-tallet gradvis utviklet fra industri til kontor/forretning og bolig, dette etter gitte dispensasjoner fra Tromsø kommune.

På slutten av 90-tallet utarbeidet derfor Nord-Gruppen nytt reguleringsforslag for sitt område på Isrenna. Dette for å innordne dispensasjonene til permanent karakter.

Kommunestyret vedtok reguleringsforslaget fra Nord-Gruppen men vedtaket ble påklaget av sektormyndigheten Statens vegvesen v/veisjefen, begrunnelsen var at det ikke skulle etableres en eneste bolig mot sjøsiden av Stakkevollveien fra Hansjordnesbukta og til Skattøra. Klagen fra veivesenet ble overprøvd i miljøverndepartementet hvor veivesenet fikk medhold i klagen.

I en annen sak rundt århundreskiftet sa kommunestyret ja til Bjørn Eiendom om å igangsette planprosessen med betydelig boligetablering på store deler av industrieiendommen på Bjørnstrand-eiendommen. Senere, etter Bjørn Eiendoms 5-årige arbeid med boligplanen, så ble planen presentert for kommunestyret hvor denne boligplanen da ble avslått blant annet for å være for ambisiøs og for omfattende og i strid med gjeldende reguleringsplan.

Disse eksempler viser uforutsigbarheten til det offentlige hvor sektormyndigheter og kommunestyrer i det ene møtet sier ja og i et etterfølgende senere møte sier nei til grunneiernes forslag til formålsendring av sine industriarealer langs Stakkevollveien og som det offentlige tidligere har støtter opp om, slikt håper vi å ikke oppleve på nytt i fremtiden.

Konsernet Bjørn Eiendom har på nytt utarbeidet et stort boligprosjekt på Bjørnstrand, denne gang med rundt 500 boliger. Et slikt omfattende prosjekt krever at politikerne før vedtaksbehandling bør innhente faglig støtte for å få vurdert konsekvensene for miljø, trivsel og forsvarlig ivaretakelse av den etablerte boligbebyggelsen ovenfor Stakkevollveien som blir berørt.

Echroll taler i sitt innlegg varmt for boligkomplekset på Bjørnstrand med «tårn» opp til 14 etasjers byggehøyde, altså hele 100 prosent overskridelse og utnyttelse i forhold til den vedtatte regulerte etasjehøyden som er satt for området i gjeldende kommunedelplan.

Å gjennomføre en slik byggehøyde på 14 etasjer er et fullstendig RAN på flere områder blant annet mot den etablerte boligbebyggelsen på Nord-Tromsøya.

For deler av industri/næringsområdene langs Stakkevollveien har vi de senere år opplevd et prisverdig løft av bygningsmassen, dette både i omfang og skikk iht. kommunedelplanen. Eksempelvis har flere og spesielt Kræmer gruppen vist at det utmerket lar seg gjøre å kombinere næring og bolig på en meget god måte på sine eiendommer langs Stakkevollveien.

Det bør nevnes i denne sammenheng det antall næringsvirksomheter som opp gjennom årene har søkt om tomtearealer i Tromsø slik at de kunne etablere sin virksomhet her men som er blitt «avvist» i mangel på ledige arealer på Tromsøya. Flere av disse har derfor måttet lagt slike investeringsplaner «på is» eller måttet tatt til takke med lokaliteter på havnevesenet sine arealer i Breivika, arealer som er ervervet til rene havneformål. Et sted mellom 50–100 ikke havnerelaterte virksomheter har tilholdssted i Breivika og er et eksempel på havnevesenets måte å konkurrere i det åpne markedet mot det private næringsliv.

Likeledes kan påminnes om at det ikke lenger er et eneste fiskerimottak igjen på Tromsøya, dette i en tid hvor fiskeriene spesielt i nord er den nest største næringsvirksomheten i Norge etter oljen.

Å avsette næringsarealer til nye etableringer må det også tas hensyn til fremover.

Echroll skal ha ære for sitt store engasjement med å stå fram som politiker og med meninger om det arkitektoniske i bysentrum og langs Stakkevollveien. Et slikt stort legmanns engasjement premieres/graderes imidlertid fra tid til annen fra innertier og til skivebom.