La det ikke være tvil: Strekningen Sentrum – Breivika skal utvikles til en tett, kompakt og fremtidsrettet bydel. Området skal omdannes fra industri og forretning til et levende bymiljø med boliger, park- og rekreasjonsområder, forretninger og kontor. Samtidig skal tradisjonell nærings- og industrivirksomhet videreføres. Nærhet til landsdelens største arbeidsplass-konsentrasjoner, nærhet til bysentrum med alle sine tilbud, nærhet til sjøen og Tromsømarka er noe av det som bidrar til at dette er et av de aller beste områdene for grønn byutvikling. Her kan man gjøre alvor av visjonen om byvekst uten bilvekst. Og området skriker etter investeringslyst og endring.

Prosessene for omdanning har vært mange og lange og i 2010 ble det endelig vedtatt en kommunedelplan (KDP) for området fra Stakkevollvegen til Tromsømarka som skulle legge rammene for den nye utviklingen. Mange detaljplaner er senere utarbeidet i tråd med denne. Nytt politihus, Trofi teknopark og boliger på Kræmer brygge er allerede realisert, kommunen har rustet opp lekeplass, det skal bygges kollektivfelt og sykkelvei på strekningen, og mange andre prosesser er i gang. Men planlegging er en kompleks øvelse. Ikke minst med de forutsetningene og ambisjonene som gjelder for et omdanningsområde som dette. KDP 2010 har blant annet begrensninger i forhold til antallet boliger, skolekapasitet, trafikkavvikling og høyder.

Rammene ønskes sprengt gjennom innsendte planer. Elementer som skal sikre helhet og binde planområdene sammen er ikke sterkt nok ivaretatt i forhold til utbyggingsønskene, og det er et spørsmål om planens gjennomføringsstrategier er gode nok. Eiendommen på Bjørnstranda er, sammen med Kræmereiendommen, helt sentral i utviklingen av bydelens boligområder. Planene for Bjørnstranda med tilrettelegging for kontor, forretning og annen næring i kombinasjon med ulike typer boliger og barnehage er helt i tråd med kommunens ønsker for dette området. Som byutviklingssjef ville det selvsagt være meget behagelig å kunne applaudere planforslaget, slik det foreligger, helt fram til mål. Det går dessverre ikke.

Hovedpoenget er at planforslaget bryter med helt sentrale føringer i gjeldende plan, og at en godkjenning av planforslaget vil undergrave gjeldende KDP som beslutningsgrunnlag. Mest konkret er antallet boliger, og virkningene dette har blant annet på eksisterende og ny infrastruktur. Byggehøyder utfordres vesentlig. Dette var medvirkende til at det forrige byrådet i mars 2015 besluttet revidering av KDP 2010. Planprosessen skal legge til rette for et langt høyere antall boliger i området, sikre skole- og barnehagekapasitet, vurdere fremtidig trafikkavvikling som følge av flere boliger og dessuten gjøre en ny helhetlig vurdering av byggehøyder innenfor planområdet. Denne prosessen er godt i gang, og revidert planforslag ventes ferdigstilt i løpet av april 2016.

Byggehøyder gir ofte mest debatt. Grunnen til det kan være mange, men det berører selvfølgelig omgivelsene også utenfor planområdet. En dobling av antall etasjer i forhold til veiledende rammer krever ny debatt om rammene. Det kan hende at byen vil ha høye bygg på strekningen, men dette må vurderes helhetlig, og ikke isolert for Bjørnstranda. Byutviklingssjefen ser at eier av Bjørstrandeiendommen hevder at de har prøvd i 15 år på å komme i gang med utbygging. Det kan jo ikke stemme. Hadde de foreslått utbygging i tråd med overordnet plan ville de vært i gang for lenge siden. På den annen side tar kommunen utfordringen fra utbygger, men gjennom å sikre helhetsperspektivet. Det er et håp om at denne prosessen skal lede til en enda bedre bydel. Samarbeid med utbyggerne er helt avgjørende for å få dette til.