Fra regjeringshold er partiet blitt kritisert for å mangle egen politikk. For en gangs skyld må jeg si meg enig. Det holder bare ikke at landets beste politiske verksted ligger med brukket rygg når utfordringene står i kø. Hvor er det blitt av det sosialdemokratiske motet som vi velgere holder så høyt? Hva har skjedd med det gamle slagordet om å skape for å dele?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vi som vil ha alt gratis

Et samfunn som vårt, i rask endring, trenger et våkent parti til å meisle ut alternativer. Det holder ikke å sitte stille i båten og vente på at ministertaburettene kommer rekende etter neste valg. Da skal det ikke rare lekkasjen til før skuta synker. Det vet alle som har båt.

Det vi spør om er: Hvor er, som eksempel, alternativene til en mørkeblå regjerings politikk for samferdsel og havets verdiskapning?

Som jeg har vært inne på før: Hvorfor vil ikke partiet bygge jernbane for hele landet? Godt for næringslivet, godt for klimaet, godt for arbeidsløse ingeniører og øvrig sysselsetting i en tid hvor arbeidsløshet biter seg fast i statistikkene. Fjern flyseteavgiften, i hvert fall nordover, til den nasjonale jernbanen er på plass, og vi har muligheten til å velge reisemåte.

Hvorfor tar man ikke et godt grep om miljøet i byene våre? Godt mot svevestøv, godt for astmatikere og innbyggere for øvrig. Også godt mot investeringer i nye bruer og tunneler. Hva med gratis og samfunnsmessig kollektivtrafikk som vil redusere innfartstrafikken kraftig i byene? Innbyggerne kan betale en skjerv hver for et bedre miljø, det kan finansdepartementet fikse om man vil. Samfunnet som helhet vil på den måten spare milliarder på redusert veivedlikehold og kunne utsette milliard- investeringer i og rundt byene. Det er å skape noe godt for å dele gevinsten av det i neste omgang.

Hva med fiskeri- og oppdretts-sektoren? Hvorfor ikke garantere kommunene andeler av inntektene ved oppdrett? Hva med fiskeressursene i havet? Slå en gang for alle fast at de eies 100 % av fellesskapet og bare kan leies ut til de som høster av dem. Kjøp gjerne opp gamle kvoter og finansier om så kjøpet med årlige avgifter fra leietakerne. Vær modig, skap nybrott, led landet fremover mot en bærekraftig fremtid med havet som innsats.

Ikke for å vri kniven rundt i såret, men hva er en streng, men rettferdig flyktning- og asylpolitikk? I dag er den bare streng, men knappest rettferdig. Vi burde nok ikke slukt hele agnet til Frp i desperasjonen over ikke å ha egen politikk på området. Selv migranter er mennesker, og må få behandlet saken sin før de settes på bussen ut av landet.

Hva med kulturløftet som slo så innmari godt an i sin tid? Frisk opp tankegangen hvor kunstnerne og de innbyggerne som trenger kulturopplevelser mest, har felles interesser. Kulturen skal overrisle befolkningen, og en må se på hvordan staten og kommunene tar felles ansvar for kulturskolene og gjør dem til et redskap i integreringsarbeidet for nye bosatte i landet.

Siv Jensen plyndrer oljefondet for flere hundre milliarder årlig, for dette evige mantraet om skattelette. Skal det være slik, og eventuelt hvorfor?

Hvorfor virrer partiet rundt i spørsmålet om kommunereformen? Enten må kommunene få bestemme selv, eller så vil man gjennomføre med sentrale beslutninger. I dag forstår vi ikke hvor partiet er.

Dette er bare en flik av det som mulig for et alternativt styre i landet. Det er slikt som dette det politiske verkstedet må ta fatt i, og levere på ved neste valg.

Derfor er det ikke vanskelig å forstå at det er uro i de indre gemakker i partiet om dagen. Pila til meningsmålingene peker da også nedover om dagen. Når krybben er tom, bites som kjent hestene i stallen.

Greit nok at Jonas Gahr Støre skryter av regjeringens politikk på visse områder. Rett skal fortsatt være rett. Men det er ikke nok. Ap skal ikke være et kommenterende parti som gir karakterer på hva de andre gjør. Ap skal utvikle og kjempe for egen politikk og få oss velgere med på laget. Vi vil ha noe å glede oss til. En grunn til storme til valgurnene om et drøyt år.

Så hør Ap – det er noen her ute som savner dere. Vi trenger virkelig alternativer.

Sove kan man gjøre når jobben er utført, det er nemlig slik virkeligheten er her ute for folk flest.

Opp mot den kulturen, ser en fort at den som sover i utide, kanskje er den verste synderen av alle.