KrF vil styrke kompetansen i skolen gjennom satsing på videre- og etterutdanning og klare kompetansekrav til lærerne. Men det er ikke klokt å gi nye kompetansekrav tilbakevirkende kraft, slik at også de som var ferdig utdannet før 2014 må oppfylle disse kravene for å få fortsette i jobben. Det har dessverre regjeringen valgt å gjøre. Resultatet kan bli at man skyver dyktige lærere med årevis av verdifull pedagogisk erfaring ut av klasserommene. Det har verken skolen eller Norge råd til.
Regelendringene har blant annet den konsekvens at dersom det kommer nyutdannede lærere til en skole som har tatt de påkrevde ekstra vekttallene i norsk, engelsk eller matte, da må skoleleder la nykommeren ta over for lærere som kanskje har undervist i faget i 20–30 år. Disse konsekvensene virket å komme overraskende på Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Når han nå ser baksiden av regjeringens politikk, bør han raskest mulig endre lovverket.
Reglene er urettferdig mot lærere som ikke lenger vil være kvalifisert til å utøve den jobben de har hatt i mange år, og som de har tatt en offentlig godkjent utdannelse for å utøve. Noen har kanskje tidligere ønsket videreutdanning i faget, men ikke fått muligheten. Noen lærere kan ha brukt sin «andel» av videreutdanning til å fordype seg i «klasseledelse» eller andre emner som skolen trenger. For lærere som ikke oppfyller de nye kravene, og som ikke er i et fast ansettelsesforhold, vil det bli svært krevende å komme tilbake til læreryrket. Skolene vil naturligvis foretrekke kandidater som oppfyller de formelle kravene når de skal ansette nye lærere. En lærer som er uten fast jobb, er heller ikke en del av et system som gir mulighet til å ta etter- og videreutdanning. For mange av disse blir nok veien inn i andre yrker kort.
KrF sier ja til klare kompetansekrav og satsing på etter- og videreutdanning. Men vi sier nei til tilbakevirkende krav som kan føre til at dyktige og erfarne lærere avskiltes. Jeg forventer at kunnskapsministeren rydder opp.