Vi må slutte å skjære i babyer

Rituell omskjæring av guttebarn i Norge har nå vært et tilbud ved offentlige sykehus i drøyt et år. Det er på tide å sette en stopper for dette. Det er på tide å forby det.
meninger

«Hvis du er i tvil om hvor du står i en diskusjon, skal du alltid ta den svakestes parti. Ettertiden vil som regel alltid gi deg rett».

Han var neppe personen som originalt sto bak sitatet, men det er noen klassiske visdomsord fra faren min jeg har forsøkt å følge videre i livet mitt. Han var en klok mann, faren min.

Ingenting symboliserer svakhet, hjelpeløshet og behovet for å bli tatt vare på sterkere enn barn, og i særdeleshet babyer. I et samfunn som kollektivt har kommet så langt i å verdsette humanisme og vern av de svake (klart, det finnes unntak, men de er nettopp unntak) fremstår det derfor som noe av en anakronisme at vi ikke bare godtar, men også legger til rette for at voksne mennesker skal få lov til å skjære i penisene på helt friske barn.

Og utelukkende fordi babyenes foreldre ønsker å brennemerke sine barn religiøst for livet, og attpåtil på en måte som er helt umulig reversere i all ettertid.

Sorry, jeg klarer virkelig ikke å få dette til å gå opp i et moralsk regnestykke.

I fjor ble «bare» 81 omskjæringsoperasjoner utført ved norske sykehus. 345 ble foretatt ved private klinikker, ifølge en oversikt Dagens Medisin har innhentet fra de største sykehusene.Ved UNN har det ikke blitt utført et eneste, ei heller ved Sentralsykehuset i Bodø.

Grunnen til at sykehusene ikke alle utfører disse operasjonene er at leger ikke ønsker å utføre inngrepet, samt at avdelinger med lange operasjonskøer heller vil prioritere operasjoner av syke mennesker med et reelt behov for hjelp. Forståelig nok.

Et presset helsevesen bør aldri prioritere å skjære i friskt vev på babyers kjønnsorganer, bare fordi deres foreldre har behov for å følge tradisjoner eller religiøse overbevisninger. Nå må vi ta dette et steg videre, nå må Staten slutte å velsigne dette overhodet.

Jeg kunne gått i dybden her og hostet opp både statistikker over skader og død, samt hvilke konsekvenser fjerning av forhuden kan ha for fremtidig sexliv etc. Tilhengerne kan finne andre statistikker, andre utredninger som viser hvor bra, og eventuelt lite skadelig, det kan være å bli omskåret og leve med det.

Men er det noen vits å slå hverandre i hodet med slikt? I et sivilisert samfunn skjærer man ikke i friske babyer med tvang uten medisinsk begrunnelse. Så enkelt er det.

Det er nok alle, også jøder og de muslimene som også driver denne praksisen, enige i. Bare ikke når det gjelder omskjæring. Da er det plutselig greit. Som det ikke er.

At noe er en tradisjon er virkelig heller ikke gangbar mynt som en forklaring på å fortsette skjæringen i skrittet på babyer. Det er mange tradisjoner vi allerede har kvittet seg med, og der vi har endret lovverket til det bedre for den utsatte part; til tross for at kirka, moskeen, bibelen eller koranen har strittet imot og forsøkt å holde humane fremskritt unna samtiden.

I 1995 forbød vi omskjæring av jenter, noe vi i dag helt uspisset - og med rette - omtaler som kjønnslemlestelse. Konsekvensen for de stakkars jentene var riktig nok mye drøyere, men prinsippet er likevel det samme.

Også den gang var det mange som trakk tradisjonskortet, ikke minst deler av norsk venstreside som har vist seg å være skuffende relativistiske når det kommer til tradisjoner fra islamsk kultur.

Vi har også kvittet oss med andre tradisjoner som etter hvert ikke tålte møtet med en verden i human utvikling.

* Homofili var tradisjonelt forbudt.
* Kvinnelige prester var tradisjonelt galt.
* Brenning av hekser var også en tradisjon vi kvittet oss med.
* Dødsstraff har vi avskaffet for over hundre år siden.
* Vi sluttet å straffe utro kvinner med vold og loven i hånd.
* Vi la bak oss middelalderske fordømmelser om at det var galt at voksne mennesker hadde sex utenfor ekteskapet.
* Det ble til slutt satt en stopper for rasehygienisk galskap, der Staten tvangssteriliserte «raser» vi ikke likte.
* Vi har sluttet å behandle psykisk syke som dyr.

Og det er ingen – som ønsker å bli tatt på alvor – som ønsker nevneverdig reversering av disse moralske samfunnsendringene. Noen tradisjoner tåler ikke en modernisering av samfunnet. Da forvitrer de og ender på historiens skraphaug. Verden går heldigvis fremover.

Dessuten føler jeg at det er elefant i rommet her, som spesielt norsk høyreside har litt ukledelig berøringsangst for. Det blir selvsagt bare vill gjetning, men jeg gjetter likevel på at om omskjæring av guttebabyer utelukkende var en muslimsk skikk, hadde viljen til å kjempe mot det vært betydelig sterkere fra den kanten, og jeg innbiller meg at ord som barbari og det som verre er hadde blitt tatt i bruk.

Likevel fortsetter vi å la dem skjære. Og de kommer til å skjære helt til noen stopper dem.

Lavmålet nådde et bunnpunkt da Aftenposten i en leder i 2013 dro Holocaust-kortet og skrev at «[…] selv om hensikten er å verne barn, vil et forbud fungere som et nytt forsøk på å fordrive jødene fra landet» (min uthevelse).

Vær så snill, la oss ikke gå der. Det er virkelig å tilsmusse debatten å synke ned til å antyde at motstandere av omskjæring indirekte er for en videreføring av nazismen. Jeg var for eksempel ikke nazist sist jeg sjekket.

Derfor er vi tilbake til utgangspunktet, nemlig spørsmålet om hvem som er den svakeste parten her, som selvsagt er babyen. Da må konsekvensen, all den tid barnet er helt uten bestemmelsesrett, være at dette er noe man ikke gjør.

Og selve gjerningen med å snitte opp en helt frisk babypenis blir da heller ikke noe moralsk sterkere fundamentert i fornuften om det skjer i offentlig regi. Det er bare med å legitimere feilgjerningene i feil retning.

Jeg er til det ytterliggående opptatt av at voksne mennesker skal få lov til å gjøre omtrent hva de vil med seg selv og andre, så lenge det er en gjensidig og krystallklar oppfatning av at alle involverte er rasjonelle og mentalt friske.

Folk er forskjellige, og mange har behov for å gjøre mye jeg personlig finner både underlig og uforståelig. Men ikke når det er babyer i bildet.

Babyer skal gis omsorg, trøst, mat og trygghet, uansett hvilken religiøs eller ikke-religiøs fraksjon du sogner mot.

I dette bildet passer det ikke inn med skalpeller og forfekting av religiøse tradisjoner. Og her kommer historien til å gi babyene rett.