De sikre vårtegnene er her. Solen skinner varmere, småfuglene kvitrer og unge kvinner blir utskjelt på 8. mars-komitémøte fordi de antyder at kvinner ikke er en ensartet gruppe, hvor alle mener det samme.

Det siste vårtegnet skulle jeg gjerne vært foruten. Det er forunderlig hvordan likestillingsdiskusjonen ofte sporer av og ender i en debatt om at alle skal velge likt – ikke det å ha like muligheter til å ta egne valg.

Nylig valgte en barnehage å kutte ut karnevalet fordi jentene kledde seg ut som prinsesser og guttene som superhelter. Selv Likestillingsombudet mente her at valg av karnevalsdrakt kunne hindre likestillingen.

Den samme diskusjonen kommer opp når det gjelder hvilke farger barn velger å ha på seg, den velkjente rosa eller blått-diskusjonen.

Problemet med disse diskusjonene er at de alle er avsporinger fra det vi ønsker å oppnå. Vi er mennesker. Kjønn, hva vi har på oss, eller liker å leke med er egentlig ikke så viktig. Fargen rosa og prinsesser er like kult som blått og mannlige superhelter.

I den voksne verden møter vi de samme holdningene i diskusjonen rundt 8. mars-feiringen. Her har noen kuppet hva vi alle skal mene. Har du avvikende meninger om sexkjøpslov, bordeller og pappapermisjon, kan du kysse feministstatusen din farvel.

Norge har kommet langt når det gjelder likestilling, men fortsatt etter tiår med likestillingspolitikk, er det mange utfordringer som gjenstår. Vold og overgrep i nære relasjoner er noen av samfunnets største likestillingsutfordringer. Innvandrerkvinners livssituasjon er ofte annerledes enn hos etnisk norske kvinner, og faller derfor ofte på siden av offentlige kjønnslikestillingstiltak.

Kvinneandelen i styrer og toppledelse er fremdeles altfor lav, og ikke minst er likelønn mellom menn og kvinner blant områdene hvor vi har langt igjen. Mange kamper skal fremdeles kjempes. For å klare disse kampene, må vi prioritere riktig.

Datteren min på fire elsker kjoler, rosa og prinsesser. Det er ikke et problem så lenge hun i fremtiden kan ta på seg sin rosa jakke og marsjere inn som administrerende direktør i sitt eget firma, eller ta på seg sin rosa fotballdrakt og spille toppfotball hvor hun tjener penger og med publikum på kampene.

Jeg er opptatt av å sikre alle muligheten til å velge fritt – og ta egne ansvarlige valg. Kanskje vil de neste generasjonene klare å se forbi kjønn og inn til kjernen av hverandre. Kanskje blir de så tolerante at de tør å feire en kvinnedag som speiler kvinnemangfoldet.

Ha en god 8. mars – med eller uten rosa!