SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes og fylkesråd Ivar B. Prestbakmo i Troms skal ha ros for at de er blant de få tydelige røster for satsning på jernbane i Nord-Norge.

Prestbakmo har helt rett i at den nylig fremlagte Nasjonal Transportplan NTP 2028 – 2029 ikke akkurat er spesielt offensiv med hensyn til jernbane i nord. Han tar også opp et vesentlig punkt: nemlig at det viktigste nå er å få i gang en prosess om jernbaneutbygging i nord – og ikke låse seg fast på bestemte løsninger. Det er et svært fornuftig startsted.

Siden i fjor høst har undertegnede som leder av prosjektet Nor Rail lansert gjennom NHOs IKT-organisasjon Abelia, arbeidet med etablering av en nasjonal plattform for innovasjon innen jernbane. Interessen for dette initiativet er kolossal, og vi har nå under forberedelse et langvarig program med deltagelse av norsk kunnskapsbasert næringsliv, FoU-organisasjoner, jernbanens aktører og et tett samarbeid med sentrale myndigheter.

Selvsagt er vi interessert i en jernbane i Nord-Norge. Skulle bare mangle! Frem mot 2040 skal det satses ca. 350 milliarder NOK på jernbane i Norge. Det tilsvarer noe slikt som 12-15 oljeplattformer.

Men ser vi på status for norsk jernbane pr. i dag, så forstår vi lett at selv 350 milliarder NOK er nesten for småpenger å regne. I følge Jernbaneverket (Handlingsprogram 2014-2023) er hele 65 prosent av dagens nett mer enn 100 år gammelt, og 90 prosent er eldre enn 60 år! Av Norges 4.200 km jernbanenett er kun seks prosent dobbeltspor.

La oss si at Norge bygger en moderne bane Tromsø-Trondheim med hastighet opp mot 250 km/t. Men i Fauske er det bråstopp – for der venter den gamle enkeltspor-banen til Trondheim (700 km). Reisetid i dag er 10 timer med tog Bodø-Trondheim. Den er heller ikke elektrifisert nord for Namsos. Det betyr at dieselmotordrevne tog kjører denne strekningen, med de klimautslipp dette innebærer. Men det er bare halve historien. For toget fra Trondheim til Oslo har kun et enkeltspor å holde seg til og det er en strekning mye hjemsøkt av klimaproblemer, regnskyll og masse-utglidninger. Mesteparten av denne banen er mellom 60 og 100 år gammel – bygget i bestefar og oldefars tid!

Skulle man satse på en moderne jernbaneløsning fra Tromsø til Trondheim og videre til Oslo, så må man se hele strekningen under ett. Fordi kun å bygge en bane Tromsø-Fauske (inkludert en undersjøisk tunnel på 70 km under Tysfjorden) vil være et tilbud som konkurransemessig feies av banen både for gods og passasjertrafikk. Da skjønner vi lett at dette er en urealistisk plan i alle fall med dagens teknologier og økonomiske basis.

Det er nok å se på dagens trafikkbilde. På de to togene som daglig går mellom Bodø og Trondheim er det samlet årlig ca. 90.000 passasjerer. Til sammenlikning reiser årlig ca. 1,8 millioner passasjerer ut fra Bodø lufthavn, brorparten av disse sydover mot Oslo. Tromsø lufthavn har litt over 2,0 millioner passasjerer.

Hva sier dette? Selvsagt at når det gjelder passasjertrafikk, er det ikke noe alternativ til flyet. Hvem velger vel 10 timer på et tog fra Bodø til Trondheim når du kan reise samme strekningen på under en time med fly? For Tromsø er valget enda mer innlysende.

For godstransport er bildet annerledes. Se på suksesshistorien Ofotbanen for frakt fra Sør-Norge via Sverige til Nord-Norge, men med et Narvik som i dag er helt sprengt. Det kreves nye løsninger spesielt av hensyn til fiskeeksporten. Derfor må det satses på godsløsninger med tog som aldri før slik Torgeir Knag Fylkesnes helt riktig trekker frem.

I arbeidet med NTP 2018-2029 er det utrolig viktig at nordnorske politikere engasjerer seg i dette spørsmålet. Det gjelder fremtiden transportløsninger og der Troms og Finnmark i dag er de glemte områder. Diskusjonen til nå har dreid seg om gårsdagens jernbane – morgen-dagens er noe helt annet. Det er her at utfordringen for samferdselspolitikere og nærings-livet i Nord-Norge ligger.

Jeg er overbevist om at Nord-Norge må bygge opp en egen kunnskapsbasis om moderne jernbaneteknologier og tjenester, ikke minst de muligheter som digitalisering representerer. Dette ønsker vi gjennom Nor Rail å tilby nordnorsk kunnskapsbasert næringsliv og forskning. Det er den viktigste nøkkelen til å kunne delta i den fantastiske utvikling som skinnebasert transport nå gjennomgår. Og før eller senere kommer toget også nord for Narvik!