E8 til Tromsø ble ikke prioritert i etatenes NTP-forslag. Det var forventet. Det vi ikke forventet var de ”panikkartede” utsagn, tilståelser inkludert, som har fylt Nordlys etterpå. Dette på tross av at politikerne utmerket godt vet at den politiske behandlingen av NTP ikke har startet engang.
Les debattinnlegg: Naimak svikter Nord-Norge
Lyngen Næringsforening ser dagens situasjon som følger: Etter raset i Sørkjosen og en nylig utrusning i Leirbakkens nærområde, er vestre alternativ ute. Vi kan ikke se for oss den politiker som vil ta en slik risiko med så store konsekvenser.
Østre alternativ har store problemer med å finne trasé fra krysset med RV 91 på Ramfjordmoen og videre til byen.
Da gjenstår kun ett alternativ: Østre trasé og tunnel til Tomasjord (i det følgende beskrevet som «Tromsøtunnelen». Traseen består av den nye E8 øst fra Sørbotn, vel to kilometer vei fra RV-91-krysset med E8 inn til fjellet og deretter i en 10,5 kilometer lang tunnel.
Les også: – Må gå sammen om å realisere E8 raskest mulig
Dette er, uansett hvordan man snur og vender på saken, det klart beste alternativ. Det svarer kontant på begge innsigelsene fra NTP-etatene: Veiinnkorting med tilsvarende miljøbesparelser på 13–14 kilometer og bompenger.
Bompenger i 15 +4 år kan betale minst 50 prosent av denne firefelts-tunnelen. Men den gir et trafikkgode til: En formidabel reduksjon i antall ulykker på strekningen Ramfjord-Tromsø. I tillegg gir den vår kommende storby en alternativ innfartsvei, en vesentlig risikoreduksjon.
Til overmål er Tromsøtunnelen på sikt det klart billigste alternativet. Og da er ikke inntekter fra salg av steinmasser tatt med.
Teknologisk er TT uproblematisk og sikkerhetsmessig kan den tilfredsstille alle krav. Tromsøværingene og vi andre er vel vant til tunnelkjøring. Ja, vi foretrekker det. En tunnel til vil bli en velsignelse, særlig vinterstid.
Les også: Stiller beinharde E8-krav til stortingspolitikerne
I tillegg til ovennevnte, er det flere gode argumenter for tunnelalternativet. Det som er saken er at et overilt valg av vestre eller østre med lang omvei til byen, krever så store investeringer, at det opplagte tunnelvalget ikke blir realisert på minst 40–50 år. Avgjørelsen må tas nå, med mulighet for å gjøre tidenes feilbeslutning.
Tromsø har tiltrukket seg en rekke funksjoner som vi alle er avhengig av tilgang til. Det forplikter. Det minste man kan gjøre er å gi oss andre i fylket kortere vei til tjenestene. Næringsutvikling og regionforstørring er positive konsekvenser. I disse dager er kommunereform på dagsorden. Kortere vei vil bli sett på som et positivt argument i de kommuner det gjelder.
La oss til slutt minne om at det er Tromsø kommunes politikere og regjeringen som avgjør dette, ikke Statens vegvesen.