Først kan jeg jo nevne en kjær historie om hvordan barn kommer til verden, den vi alle kjenner godt som ”blomsten og bien”. Hvor godt denne historien forklarer hva som faktisk skjer kan nok diskuteres, men det stemmer i hvert fall at det er to bidragsytere med i ”dansen”. Slik er det også når vi mennesker skal få barn til verden, om du nå ikke var klar over det.

Det er altså en akt der begge parter deler 50/50 på hovedrollen, med den forutsetning at begge hovedrolleinnehaverne er like entusiastisk i ”akten”.

Ettersom en er så ulidelig opptatt av likestilling her i landet (og vel og bra er jo det), så mener jeg altså at vi ikke har kommet særlig langt når det er snakk om graviditet, abort og sånn. For hvilke rettigheter har en mann når en kvinne er blitt gravid med hans barn? Ikke særlig mange, om ikke null.

Jeg vil derfor at kvinner og menn skal ha like rettigheter i avgjørelsen i spørsmålet om graviditet og ansvar for et kommende barn. Om mannen ikke ønsker seg et barn grunnet økonomi, jobb, alder eller lignende, må mannen ha den mulighet at han kan velge å fraskrive seg alt av ansvar (inkludert barnebidrag). Dette for å sørge for at også mannen får visse rettigheter og får delta i avgjørelsen. Da får kvinnen ta stilling til om hun ønsker å beholde barnet, men uten mulighet til å kreve noe av mannen. Dette ivaretar mannens interesser så vel som kvinnens.

Det er også viktig å huske på og presisere at om kvinnen ønsker å ta abort, så vil dette selvfølgelig være 100 prosent kvinnens avgjørelse. Dette fordi det kun er en belastning for kvinnen som skal bære fram barnet, samtidig som det er hennes rett og frihet som individ til å bestemme over egen kropp.

Som nevnt innledningsvis er begge aktørene like mye med i akten, så det vil derfor være naturlig å kunne gi begge parter like stor frihet i etterspillet om hvor veien går videre.