Med forbehold om at jeg har misoppfattet begrepet integrering så reagerer jeg på torsdagens «vellykkede integrerings-oppslag» som er å finne på side 19 i iTromsø.
Med overskriften «Dette er den beste nordnorske integreringen!» blir vi presentert for et nytt fotballag. La meg understreke at jeg syns det er fantastisk at to studenter trommer sammen et fotballag bestående av unge gutter som til daglig bor i mottak i byen vår.
Det er alltid fint med engasjement, og gode tiltak er det fint at det fortelles om. Men, å kalle dette tiltaket for den beste integreringen er kanskje ikke helt korrekt.
Slik det forekommer i artikkelen så er det ingen interaksjon mellom de unge asylsøkere - som i utgangspunkt allerede er en segregert samfunnsgruppe grunnet deres sivilsituasjon - med etniske norske unge gutter. Denne måten å forstå integrering var kanskje mest vanlig på 70-tallet.
Studentene kan sies å ha inkludert gruppa i en aktivitet, men integrering er det ikke. Slik jeg ser det er dette en tilrettelagt aktivisering av en segregert samfunnsgruppe.
Derfor mener jeg at å definere dette som DEN BESTE NORDNORSKE integreringen blir feil, og beskriver kanskje noe av utfordringene det nordnorske samfunnet har rundt definisjonen av begrep som integrering, inkludering og segregering.
Her sosialiserer gruppa i stor grad med sine egne, allerede tilhørende gruppemedlemmer. Hvor mye de tilegner seg av kunnskap om det samfunnet de tilhører utenfor seg selv blir slik sett begrenset. (I artikkelen kan det kanskje være møtet med snøen ikledd shorts).
I denne artikkelens tilfelle velger jeg å forstå det som en presentasjon av et tiltak som retter seg mot inkludering av en gruppe, men den mangler den viktigste essensen for integrering av mennesker: nemlig hoppende, glade fotballspillende nordnorske gutter foran samme mål som asylsøkerne.
Er dette et tegn på at det kanskje er på tide å ta diskusjonen om integreringen av unge asylsøkere i Nord-Norge nå? Og når vi først er inne på det, så kan vi også diskutere hvor internasjonal Tromsø egentlig er.