1.500 i Forsvaret sies opp, ifølge den lekkede langtidsplanen som ble offentliggjort i Dagens Næringsliv, kun en drøy uke etter at Høyres landsmøte enstemmig hadde konkludert med det stikk motsatte. «Forvitringen av Forsvaret skulle reverseres», var det soleklare budskapet derfra.

Nå gjenstår det å se om FrP på sitt landsmøte vil berge stumpene. Kan virkelig Høyre og FrP være bekjent av at det var i deres regjeringstid Forsvaret for alvor gikk i oppløsning? Det gjenstår å se.

På kort tid har vi sett Kystartilleriet bli lagt ned, U-båt-basen på Olavsvern avviklet og Kystforsvarets skip flyttet til Bergen, hvor de er delvis uten full bemanning, og milevis fra områdene som skal overvåkes. Og nå skisseres altså nedleggelse av militæranleggene i Trondenes, Harstad og på Andøya, 2. bataljon på Skjold skal lukkes og Hæren mister helikopterstøtten. Det begynner å bli så stusslig at selv gamle sivilarbeidere synes det er i tynneste laget.

Hvis man sammenligner med Finland, ser man at de har et forsvar som teller 230.000, mot våre 17.000. De har 900.000 vernepliktige, sammenlignet med Norges 17.000. Den finske Hæren består av 160.000 og 20.000 på førstegangstjeneste hvert år, mot Norges 7-8.000. Det forunderlige er selvsagt at det norske forsvarsbudsjettet er dobbelt så høyt som det finske.

Hva er det ved Russlands handlinger de siste årene som gjør at vi oppfatter dem som så utrolig mye mindre trussel enn tidligere? Er det den militære intervensjonen i Syria? Kryssing av tyrkisk grense med kampfly? Eller er det handlingene på Krim og i Ukraina?

Jeg er av oppfatningen at enten må man ha forsvar, eller så får man la helt være, som Sveits har gjort. Et forsvar som ikke evner å forsvare noe som helst, er det liten vits i.

Den danske, erkepopulistiske politikeren Mogens Glistrup fremmet for en del år siden et forslag om at Danmark skulle kvitte seg med hele forsvaret, og heller investere i en telefonsvarer som svarte «vi overgir oss» på esperanto. Forslaget var ment som et sleivspark til hvor elendig forfatning forsvaret i landet var.

Med den LTP’en det legges opp til nå, går man langt i retning av å tilnærme seg Glistrups ville forslag. Som en av Høyre-delegatene på landsmøtet så fortreffelig uttrykte det: «Trusselnivået har gått opp og forsvarsevnen ned. Russland ruster opp mens vi ruster bort»,

Resolusjonen som ble fremmet av den nordnorske delegasjonen og enstemmig vedtatt på Høyres landsmøte var åpenbart for kostbart til å passe inn i Siv og Ernas planer. Selv Forsvarssjefen definisjon av et «minimumsforsvar» koster 25 milliarder mer enn de 150 det legger opp til de neste 20 årene.

Forsvarsministeren Ine Marie Eriksen Søreide har gått tapende ut av alle forhandlingene i sin regjering om finansieringen av fremtidens norske forsvar. Forsvaret har nærmest blitt en salderingspost.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har uttrykt håp om at NATO skal hjelpe oss, slik at vår forsvarsevne ikke vil lide i den grad planene legger opp til. Spørsmålet er selvsagt om det blir så lett å vinne støtte for at NATOs rikeste land trenger finansiell støtte for å opprettholde sitt forsvar.