Illustrasjon
            (Foto: Ronald Johansen)

IllustrasjonFoto: Ronald Johansen

«Mindre ord - mer beredskap»

Debatt

Etter terroren 22. juli 2011 ble det nedsatt en granskingskommisjon, den såkalte Gjørvkommsjonen. Både forut og etter Gjørvkommisjonens rapport, ble det rettet krasse angrep på daværende regjering for at landet var for dårlig forberedt.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Rapporten kommisjonen la fram viste at kritikken langt på vei var berettiget. Landet vårt hadde ikke vært forberedt. Samhandlingen etatene mellom var for dårlig. Planverket var for spredt. Spørsmålet det er betimelig å stille fire år etter rapporten ble lagt fram, er like enkelt som det er vanskelig: Er vi forberedt?

Vi lever i en verden i endring. Klimaendringer fører til flere folkevandringer. Russlands annektering av Krim og borgerkrigen i Ukraina bekymrer. Kriger i Midt- Østen presser millioner på flukt. Terroren i Europa – og med vårt eget mareritt 22. juli 2011 i frisk minne, gjør situasjonen oss både urolig og bekymret. Terrortrusselen har økt i årene etter 2011.

LES OGSÅ: «Nordnorsk råd og Forsvaret»

Naturkatastrofer, terror, ulykker eller andre uventede hendelser er vanskelig å forberede seg på. Det var derfor Gjørvkommisjonens rapport ble utarbeidet; for å lære: For å bli bedre. Hvordan kommisjonens anbefalinger og 31 hovedkonklusjoner er fulgt opp, er et like viktig som interessant spørsmål.

Oppfatning var at det som grunnleggende skilte det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22. juli i 2011, i hovedsak var knyttet til holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt. Utfordringen lå i å skape bedre samsvar mellom ord og handling.

Som et av 31 konkrete tiltak anbefalte Gjørvkommisjonen at det burde utarbeides en nasjonal objektsikringsplan der oppgavene ble dimensjonert og fordelt mellom politi, forsvar og objekteier. Videre skrev kommisjonen at det måtte gis anledning til å gjennomføre realistiske øvelser på de utvalgte objektene. Det kan være havneanlegg, veier, olje- gassinstallasjoner, kraftverk, jernbane, flyplasser, men også storting, andre viktige beslutningstakere.

Det er grunn til å stille spørsmålet om tiltaket har blitt fulgt når Forsvarsjefen i sitt militære råd (FMR) til Forsvarsministeren foreslår å redusere Heimevernet fra 42.000 til 30.000 soldater, legge ned hele Sjøheimevernet og legge ned HV- 11 (Møre og Romsdal).

I forbindelse med fremleggelsen av FMR sa forsvarssjefen at Heimevernet i all vesentlighet brukes til å sikre og beskytte objekter som er viktige for forsvarsevnen, og at det legges opp til færre slike objekter i årene som kommer. Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at forsvarssjefen ikke lenger vil at forsvaret skal ta samme ansvar for sikring av sivile objekter.

LO-forbundet Norsk Offisersforbund reagerte kraftig på forsvarssjefens uttalelser. Forsvarssjefen dytter ansvaret fra seg og Forsvaret, og over på politiet, men trolig har ikke politiet kapasitet nok. Det er vanskelig å være enig i at antallet objekter som må beskyttes, blir færre. Dette går midt inn i kjernen når det gjelder et av Gjørvkommisjonens tydelige anbefalte tiltak. Dersom forsvaret og politiet har fulgt opp kommisjonens konkrete forslag til tiltak, skal det allerede ha blitt utarbeidet en samlet nasjonal objektsikringsplan. I denne planen skal oppgavene være konkret fordelt mellom politi, forsvar og objekteier.

LES OGSÅ: Et forsvar for fremtiden

Spørsmål til forsvarssjefen, politidirektøren og statsministeren som øverste myndighet i staten- som desidert største objekteier er derfor: Har kommisjonens anbefaling om å utarbeide en samlet nasjonal objektsikringsplan blitt fulgt opp? Når ble planen utarbeidet og hvem har utarbeidet en slik plan? Hvilket departement har ansvaret for objektsikringsplanen, og hvordan og hvor ofte gjennomføres realistiske øvelser på de utvalgte objektene i planen?

Forsvarssjefen må svare på om FMR generelt og det som omhandler Heimevernet spesielt bygger på en samlet nasjonal objektsikringsplan slik kommisjonen anbefalte – når han gjennom foreslår å redusere Heimevernet med 30 prosent, samt legge ned Sjøheimevernet og HV- 11? Politidirektøren må svare på om det er korrekt at politiet gjennom en samlet nasjonal objektsikringsplan har overtatt ansvaret for sivile objekter som forsvarssjefen ikke lenger vil forsvare, og om politiet har ressurser til å overta sikring av flere objekter?

Jeg minner igjen på at Gjørvkommisjonen slo fast at det viktigste var å skape samsvar mellom ord og handling. En del av oppdraget forsvarssjefen fikk fra Forsvarsministeren som føring for FMR, var å «vurdere hvordan Forsvarets kapasiteter kan innrettes, slik at de er relevante for samfunnssikkerheten, og om denne oppgaven på enkelte områder bør være dimensjonerende for Forsvaret. Balansen mellom bidrag til samfunnssikkerhet og ivaretakelse av Forsvarets primæroppgaver knyttet til statssikkerhet skal også vurderes.»

Er det samsvar mellom ord som lover oss «forsterket samfunnsberedskap» og handlinger der forsvarssjefen kutter Heimevernet dramatisk. Hvor godt forberedt er samfunnet vår på uønskede og uventende hendelser i hele landet – dersom vi skreller bort alle ordene; og dersom store deler av Heimevernet skrelles bort?

Heimevernet er tross alt den eneste forsvarsgreinen som har noenlunde volum og som er til stede i hele landet. Det stortingspolitikerne må avgjøre når de snart skal behandle forsvarsministerens langtidsplan for forsvaret (LTP) 2017- 2021, er om landet fremdeles skal ha et landsdekkende forsvar.

Les flere debattinnlegg her.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: