I år har det blitt enda tydeligere etter at Akademikerne stat har signert en avtale med staten som gir de ansatte en mer modernisert hovedtariffavtale. Avtalen er i tråd med krav som Akademikerne har fremmet over lang tid, og er et gjennomslag for vår lønnspolitikk i statlig sektor.

Infrastrukturen i lønns- og personalpolitikken forblir som før. Vi skal fortsatt forhandle fram den økonomiske rammen på sentralt, nasjonalt nivå. Videre skal de såkalte fellesbestemmelsene, fremforhandles sentralt, det vil si at rammeverket for statlige ansatte vil være det samme som tidligere.

Det nye i år er at lokale forhandlinger i staten får en historisk høy ramme på 2,3 %. Det er også gitt et generelt tillegg på 0,5 % til alle arbeidstakere.

Innen 1. februar 2017 skal Akademikerne og staten bli enig om detaljene i et nytt lønns- og forhandlingssystem. Målet er at lønnsdannelse i staten skal flyttes fra nasjonalt, sentralt nivå, til virksomhetene. Grunnen er at de ulike statlige virksomhetene har ulike behov, og de kan best ivaretas gjennom lokal fordeling av lønnsmidlene.

Når mer av forhandlingene flyttes til lokalt nivå, innebærer det også at kollektive avtaler forhandles lokalt. Lokale forhandlinger vil altså ikke lenger bare dreie seg om individuelle tillegg.

Det kollektive elementet består i at det er de tillitsvalgte i hver enkelt virksomhet som forhandler på vegne av sine medlemmer. Ansvaret overføres på denne måten til den enkelte virksomhet. Vi har tillit til at det er de lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere som kjenner virksomheten best.

Når all lønnsdannelse skal foregå lokalt, er det viktig å understreke at alle virkemidler kan brukes; generelle tillegg (som før var omtalt som sentralt tillegg), gruppetillegg (som før ofte ble gjort gjennom justeringsforhandlinger) og individuelle tillegg.  På denne måten vil de lokale partene i de statlige virksomheter sammen måtte ta et ansvar for å sikre de ansatte en lønnsutvikling. Det vil også være mulig for statlige virksomheter som har rekrutteringsproblemer å kunne tilby et godt tjenestetilbud, da de vil ha muligheten til rekruttere og beholde dyktige medarbeidere.

Avslutningsvis vil vi også si at Akademikerne ikke har gitt fra seg streikeretten, verken på den økonomiske rammen for lønnsoppgjørene, pensjon eller andre sosiale bestemmelser.