På kirkemøtet i april ble det vedtatt med stort flertall at det skal utarbeides liturgi til vigsel av mennesker av samme kjønn. Det har vært, og er fortsatt stor uenighet innen kirken i denne saken. Samtlige biskoper stemte for dette vedtaket. Det som var spesielt med vedtaket i årets kirkemøte, er at mange som egentlig ikke ønsker at det skal være kirkelig vigsel av likekjønnede likevel stemte for dette vedtaket. Det gjorde vi ikke fordi vi var overtalt eller presset. Vi gjorde det fordi vi mener at vår kirke må tåle å leve med ulike syn, også i denne saken. Vi gjorde det fordi vår kirke har brukt så altfor mye tid og krefter på denne ene saken, mens vi dermed ikke har hatt nok engasjement til det som er kirkens hovedoppgave til alle tider: å la mennesker bli kjent med Jesus så de kan tro på ham.

Kirkemøtet uttalte: «Kirkemøtet viser til tidligere vedtak som understreker at uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.»

Det finnes flere syn på ekteskap og samliv, både innad i kirken og i samfunnet for øvrig. Undertegnede er av dem som mener at samfunnets syn på ekteskapet, slik det fremgår i lovene og praksis i samfunnet vårt, er såpass annerledes enn slik Bibelen beskriver ekteskapet, at det er unaturlig at det skal inngås i kirkene. Ekteskapet er en institusjon i samfunnet. Det står ingenting i Bibelen om hvordan ekteskap skal inngås. Svært mange lever i dag sammen i samboerforhold.

Lovgivningen har lagt til rette for at et samboerpar med barn har nesten identiske ordninger med gifte par. Jeg kan tenke meg at det om en tid vil være naturlig at ekteskap inngås borgerlig, og så kan man ha forbønns- eller velsignelseshandlinger i kirkene. Dette var imidlertid ikke tema på årets kirkemøte, og er for tiden ikke aktuelt for vår kirke.

Det vedtaket kirkemøtet gjorde, gjelder for hele vår kirke. Ingen lokalmenighet i vår kirke kan gjøre vedtak som gjør kirkemøtets vedtak ugyldig. Slik er vår kirkeordning, og slik er det i de aller fleste kirker og trossamfunn. Det betyr at ingen menighetsråd kan gjøre vedtak om at slike vielser ikke skal foregå i deres lokale kirker. En viktig årsak til at kirkemøtet gjorde dette slik, er for å unngå lokal strid i dette spørsmålet.

Kirkemøtet vedtok imidlertid at det er frivillig for prester om de skal medvirke i vielser med likekjønnede. Man anbefalte i tillegg at andre kirkelig ansatte, som er tilsatt lokalt, bør få en tilsvarende mulighet til ikke å medvirke.

Liturgi for vigsel av likekjønnede vil trolig bli vedtatt på kirkemøtet i januar 2017. Denne liturgien vil være slik at den også kan brukes ved vielser mellom to av ulikt kjønn. Den nåværende ekteskapsliturgi vil i tillegg bli beholdt.

Vår kirke har strevd med denne saken i over 20 år. Mye av debatten synes å glemme at dette ikke bare er en sak der man kan være enig eller uenig. Det dreier seg grunnleggende om hvordan vi respekterer hverandre som mennesker. Tiden er moden for at vi nå faller til ro med ordninger som gjør at vi kan gå videre som kirke, og ikke stadig gå tilbake til gamle skyttergraver i en teologisk krevende sak.