Ingen ville på forhånd spådd at to kunstdiskusjoner skulle prege nyhetene på forsommeren.
Den ene var av en svært humoristisk art, hvor politimann Karl Karlsson kritiserte samtidskunsten på Politihuset, og ble utfordret til å lage en bedre utstilling selv.
Den andre har gått på Bockelies hane, som flere politikere har ønsket velkommen, for så å fraskrive seg ansvaret da regningen for opphengingen kom.
Karl Karlsson-utstillinga ble særdeles vellykket, med fulle hus og «revival» for den gamle diskusjonen «hva er kunst?»
Utstillinga ga både penger og PR til Kurant, og av de 18.500 kronene den totalt dro inn, ble Karl Karlssons fortjeneste donert til SMISO, Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Tromsø. Mer verdig punktum kunne man knapt fått.
Hva så med Bockelie-hanen?
For dem som ikke har fulgt saken nøye, kan jeg prøve meg på et kort resymé: Marit Bockelie tilbød sin gigantiske mosaikkhane til kommunen, og det ble takket ja, etter sigende uten at noen formell behandling.
Likevel vedtok et nesten enstemmig kommunestyre senere å bevilge penger for å henge opp, selv om samtlige nekter for å ha tatt imot den kostbare gaven.
Kommunen sitter altså med en millionregning de på en side har vedtatt, samtidig som de mener det ikke er noe politisk vedtak for å ta imot hanen. Ja, det blir mer komplisert enn dette også.
Kommunens faglige vurdering konkluderte så med følgende: «Tiltaket vil ikke fremstå som en del av skolens arkitektur, og det vil heller ikke være en utsmykning som er tilpasset bygget.Fasadeendringen vil konkurrere med bygningens opprinnelige arkitektur, på en måte som, slik byggesakssjefen vurderer det, vil ha en negativ og dominerende virkning på skolen. Kunstverkets størrelse og plassering vil stjele oppmerksomheten fra bygget – Gyllenborg skole vil ikke lenger fremstå som «Steinskolen» men som «skolen med mosaikken».
Byutviklingsblogger Ron Røstad støtter dette, og legger til: «Å pynte opp arkitektur bør være en like fremmed tanke som å pynte opp malerier eller mosaikk, og at i tilfellet med hanen og Gyllenborg, så vil «kunst og arkitektur slå hverandre i hjel».
Personlig har jeg aldri hørt varmere forsvar av en beige sementvegg.
Kristin Røymo (Ap) meldte seg så på i debatten og proklamerte: «Den kunsten skal opp på veggen, det er ingenting å diskutere», også hun uten å ha noe vedtak i ryggen. Likevel har det nye byrådet vært flink til å poengtere at det forrige byrådet satte i gang noe uten noen formell behandling.
I sann Tromsø-tradisjon, ble det ny høring om alt som hadde gått galt da man sa ja til kunstverket, hvor Hilmarsen (H) og Hjort (H), som så mange ganger tidligere skylder på hverandre for at ting har blitt som de har blitt.
Uansett har man nå gått i gang med å henge det opp, men selv her blir det bråk.
I stedet for å lytte til Bockelie eller andre som har hengt opp slik kunst mange ganger tidligere, velger Tromsø kommune en metode som koster hele 1 million kroner, med årlig vedlikehold på 30.000 kroner.
Dette er mer enn det dobbelte av hva Bockelie selv mener hun kan få det hengt opp for.
På toppen av det hele, borer de 60 hull i kunstverket og nærmest ødelagt det, i prosessen med å henge det opp. Større skjødesløshet skal man lete lenge etter.
Parodien er komplett, og det må være lov å si at nok er nok. Vi trenger ikke flere runder eller politisk taktikkeri nå. Få nå hanen, eller «Kunnskapens tre», som det egentlig heter, opp på veggen, vi er for lengst tomme for popkorn.