I tillegg er det stor misnøye med økonomiundervisningen i skolen, spesielt blant de yngre.
I Troms visste for eksempel bare 16 prosent forskjellen mellom innskuddspensjon og ytelsespensjon, de to hovedtypene av tjenestepensjon. Det er til tross for at vi står midt i en grunnleggende endring av pensjonssystemet, og at dette har stor betydning for den enkeltes økonomi.
Petter (19) var deprimert og skolelei – dette programmet ble redningen hans
Å vite hvilket lån som er dyrest av forbrukslån og studielån, eller hva som er forskjellen mellom reell og nominell rente, regnes som basiskunnskaper. Undersøkelsen avdekker at det er en sammenheng mellom manglende basiskunnskaper, på den ene siden, og problemer med å betjene gjeld og sviktende kontroll på privatøkonomien, på den andre.
Når vi ser denne sammenhengen, er det ekstra betenkelig at bare 19 prosent i Troms opplever opplæringen innen personlig økonomi i skolen som bra eller svært bra, ifølge undersøkelsen, som ble gjennomført av NyAnalyse og Norstat blant drøyt 1000 personer i hele Norge. Misnøyen er spesielt sterk blant de yngre, som naturlig nok har de ferskeste erfaringene med skolen.
Dette illustrerer behovet for å lære økonomiske basiskunnskaper på skolen. Det vil gjøre at vi kan ta bedre valg, hver dag, og det vil bidra til at flere kan kjenne på den tilfredsstillelsen det faktisk gir å ha kontroll over egen økonomi.
Mange mener mye om hva som er viktig i skolen. Men når det gjelder økonomi, er det ikke bare viktig, det har også blitt mye viktigere enn det var før.
LES OGSÅ: «Kunnskap er noe herk»
Historisk sett er det ikke lenge siden de fleste av oss produserte vår egen mat. Kolonialbutikken solgte kun eksklusive varer fra koloniene. Pensjonssparing var å få mange barn og legge unna litt penger i madrassen. Hadde vi penger i banken kledde vi oss i våre fineste klær når vi gikk for å be om uttak. Kredittkort eksisterte ikke, og bare konger gikk i luksusfella.
I dag er bildet et annet. Hver dag møter vi kompliserte og avgjørende økonomiske valg som våre foreldre og besteforeldre aldri kunne drømme om.
La oss begynne med ungdommen: Kravene til utdanning øker og påvirker i stadig større grad senere inntekter. Dette gjør at det er viktigere enn noen gang å velge riktig og fullføre utdanningsløpet.
Så er det ut i arbeidslivet: Stadig flere av oss vil ha mange ulike arbeidsgivere, og kanskje også være vår egen arbeidsgiver, enten det er som konsulent eller Uber-sjåfør. Her er det mange fallgruver. Jobbsikkerheten blir dårligere. Du må kanskje selv ta stilling til ting som forsikring og pensjon, og du trenger sannsynligvis en buffer for å håndtere uventet inntektsbortfall.
Pensjon er en sak for seg selv. Den som hadde pensjon tidligere, hadde normalt en ytelsespensjon, altså en garantert andel av inntekten i pensjonstiden. Nå har stadig flere innskuddspensjon, hvor avkastningen kommer an på utviklingen på børsen, og på dine egne investeringsvalg. I tillegg er det skremmende stor forskjell mellom nivåene på de beste og dårligste innskuddspensjonsordningene i dagens arbeidsmarked.
Lån har de fleste av oss. Også her er valgene uendelig mange flere enn før. Når det gjelder boliglån, er rammelån uten krav til nedbetaling blitt stadig vanligere. Det kan være et godt tilbud, men det fjerner den tvungne sparingen som lå i avdragene på et normalt lån.
Det er også enkelt å flytte boliglånet til en annen valuta. Dette er fristende i perioder når norske renter er høyere enn i andre land. Det har for eksempel vært vanlig å flytte boliglånet til sveitserfranc, noe som for mange har ført til at lånet over noen år har vokst med 50 prosent eller mer på grunn av svakere krone.
Flere fullfører videregående i Troms
Og så har vi de enda farligere lånene, kredittkort og forbrukslån med svært høy rente. Slike lån er nå tilgjengelige over alt, til og med via mobil, hvor impulskontrollen kanskje er svekket. Disse dyre smålånene roter dessverre til økonomien for mange av oss.
Det er ikke bare lån som er blitt mer komplisert. Spareprodukter så eksotiske at en finansprofessor ikke ville ha hørt om dem for et par tiår siden, er nå tilgjengelige for oss alle. Vi kan med et par tastetrykk foreta risikable veddemål på for eksempel utviklingen i råvarepriser, valutaer eller aksjeindekser. Og slike produkter, som aktivt markedsføres av norske banker, er gjerne skrudd sammen slik at både mulighet for gevinst og faren for tap er doblet eller tredoblet. For folk flest er dette som å leke med dynamitt: Morsomt så lenge det varer, men katastrofalt når det før eller siden går galt.
Vi ser også fremveksten av «peer to peer lending», eller «kompislån» på norsk, altså at andre enn banker låner penger direkte til låntakere. Dette kan mange av oss bli stilt overfor både som potensielle låntakere og långivere. Har vi kompetanse til å vurdere dette?
Og ser vi videre fremover, vil vi trolig få helt nye valg når det gjelder betalingsmidler. Bitcoin og andre såkalte «blockchain»-teknologier reiser grunnleggende spørsmål om hva penger egentlig er.
Innholdet i skolen speiler samfunnsutviklingen. Det er mindre salmevers og latin i dagens skole, men mer om kulturforståelse og miljø. Den stadig mer kompliserte økonomien vi står overfor må også påvirke hva vi lærer i skolen.