Fly på Tromsø Lufthavn. 
 Fly på Tromsø Lufthavn.
            (Foto: Ronald Johansen)

Fly på Tromsø Lufthavn. Fly på Tromsø Lufthavn.Foto: Ronald Johansen

«Bedre flyavgift gir større miljøeffekt»

Debatt

Flyavgiften bør omgjøres fra en passasjeravgift til en seteavgift. Den gir større miljøgevinst, da den vil premiere flyselskap som heller flyr færre og fulle fly fremfor mange halvfulle fly.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender er glade for flypassasjeravgiften som er innført. Den er et viktig skritt i riktig retning, for å redusere utslippene fra flytrafikken, som er sterkt voksende. Men vi ser at avgiften kan forbedres.

Les mer: Forsker: Flyavgiften er altfor lav

Dagens avgift er på 80 kroner per passasjer. Den gjelder kun på reiser i eller fra Norge. For reiser til Norge betales det ikke avgift. For reiser i Norge tilkommer 10 prosent i merverdiavgift, noe det er fritak for på utenlandsreiser. For reiser til utlandet er det også fritak for CO₂-avgift, pluss at vi har en taxfree-ordning som subsidierer flytrafikken.

Passasjeravgiften gjør at en flytur tur-retur Oslo–Trondheim koster 176 kroner mer. For flytur tur-retur Oslo–Bangkok betales det derimot bare 80 kroner, til tross for at klimaeffekten av denne flyturen er 10–15 ganger høyere enn for turen til Trondheim.

Les debattinnlegg: «Stans flyseteavgiften»

Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender foreslår derfor at avgiften differensieres på grunnlag av flyturens lengde, slik tilfellet er for den tyske og den britiske flyavgiften. Vi foreslår at reiser til EU/EØS får dobbel så høy avgift som på innenlandsreiser, og at reiser ut av EU/EØS får fire ganger så høy avgift. Vi mener også det er logisk at det betales avgift for reiser til Norge.

I sum gjør våre forslag at avgiften i større grad reflekter de reelle klimagassutslippene. I tillegg vil høyere avgift på utenlandsreiser kompensere for andre avgiftsfritak som denne trafikken nyter godt av, og som i dag bidrar til kunstig lave billettpriser.

I tillegg foreslår vi at avgiften omgjøres fra en passasjeravgift til en seteavgift, slik vi også har hatt tidligere. En seteavgift gir større miljøgevinst, da den vil premiere flyselskap som heller flyr færre og fulle fly fremfor mange halvfulle fly. Avgiften vil bidra til bedre ressursutnyttelse.

Les også: Regjeringen taper 250 millioner på krangel om flyavgift

I utgangspunktet mener vi at dagens avgiftssats på 80 kroner bør beholdes for innenlandsreiser, men det er mulig å omgjøre dagens avgift til en seteavgift og samtidig senke avgiftssatsen, slik at det totale avgiftsnivået på innenlandsreiser ikke økes. I tillegg forutsetter vi naturligvis at distriktsflyrutene som mottar tilskudd, fortsatt får en økonomisk kompensasjon for avgiften. Det er også fullt mulig å subsidiere flere distriktsflyruter, dersom avgiftsendringer skulle få uheldige bivirkninger.

Det viktigste for oss er at de lange utenlandsflyturene, som gir svært høye utslipp og samtidig er indirekte subsidiert av diverse avgiftsfritak, må betale høyere avgift og ta en større del av «støyten». Det er både logisk og helt nødvendig.

Flyavgiften var i 2001 på 320 kroner (omgjort til dagens kroneverdi) for reiser fra Norge til utlandet. Etter at avgiften forsvant i 2002, har klimagassutslippene fra flyreiser til utlandet mer enn fordoblet seg. Dersom flytrafikken skal fortsette å øke sine utslipp kraftig, blir det andre sektorer som må kutte desto mer. Det må i så fall bli industrien, landbruket, husholdningene, skipsfarten eller veitrafikken.

Vi mener det er riktig at alle sektorer kutter sine utslipp kraftig. Derfor trenger vi økte avgifter på flytrafikken til utlandet.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: