Det er en føljetong som gjennom endeløse overraskelser og u-svinger har klart å holde publikum på pinebenken i en årrekke. Jeg snakker ikke om Hotel Cæsar, ei heller om E8. Saken som i 25 år har fått oss til å holde pusten er «balladen om den prateglade mullaen».

I Norge drar man ofte på smilebåndet med en gang mulla Krekar nevnes, men sannheten om ham er det ingen som helst grunn til å le av. Najumuddin Faraj Ahmad, eller mulla Krekar, som han er bedre kjent som, kom fra Nord-Irak som kvoteflyktning i 1991, etter at opprøret til gruppen han ledet, IMK (Islamic Movement of Kurdistan), ble slått tilbake av Saddam Husseins republikanske garde.

Kona og barna hans ble innvilget asyl, mens Krekar selv startet en pendlertilværelse mellom Norge og Kurdistan-Irak, hvor han deltok i oppbyggingen av ekstreme islamistiske grupper som hadde brutt ut av IMK. Disse utbrytergruppene slo seg i 2001 sammen til organisasjonen Ansar al-Islam, og mulla Krekar ble utropt til organisasjonens leder.

I perioden 2001-2003 gjennomførte gruppen en rekke massakrer og terrorhandlinger rettet mot de kurdiske selvstyremyndighetene, og da først og fremst partiet PUK. Myndighetene i Irak mente at Krekar var ansvarlig for udådene, og krevde ham utlevert. Da så USA angrep Irak i mars 2003, ble Ansar al-Islams enklave erobret av PUK-styrker, med støtte fra det amerikanske flyvåpenet.

Hevnen kom i februar 2004, da organisasjonen Ansar al-Sunnah, som en støtteerklæring til Krekars organisasjon, sendte selvmordsbombere til PUK og KDPs feiring av id i Arbil. 109 mennesker ble drept og 200 lemlestet.

Allerede i 2002 anklaget amerikanske myndigheter Ansar al-Islam for å være bindeleddet mellom al-Qaida og Husseins Baath-regime i Bagdad. Krekar, som hele tiden hadde pendlet mellom Norge og Irak, ble i forbindelse med dette arrestert i Nederland, og satt fire måneder i fengsel, før han januar 2003 vendte tilbake til Norge.

Her fulgte nye arrestasjoner og avhør, hvor Krekar ble anklaget for å finansiere og organisere terroraksjoner fra Norge. Denne saken ble overført til Økokrim, som henla saken av hensyn til vitnenes sikkerhet.

Erna Solberg, som på den tiden var kommunalminister, ba UDI og UNE om å utvise ham fra landet, ettersom han var en fare for rikets sikkerhet. Saken gikk helt til Høyesterett og det ble november 2007 slått fast at det var fremlagt tilstrekkelige beviser for å fastslå at mulla Krekar utgjorde en fare.

I tillegg til denne saken, gikk advokat Brynjar Meling, på vegne av Krekar, til injuriesak mot Carl I. Hagen, som betegnet Krekar som terrorist. Også denne saken tapte Krekar.

Man skulle tro dette var tiden for å gå stille i dørene, men i 2005 gjorde Krekar et intervju på TV-kanalen al-Jazeera, hvor han truet med terroraksjoner i Norge, dersom han ble utlevert. Meling hevdet at Krekars uttalelser var tatt ut av sin sammenheng, og feilaktig gjengitt i norske medier.

Selv om utvisningsvedtaket ble gjort 28. oktober 2005, kunne dette ikke gjennomføres før Norge hadde fått på plass en avtale med irakiske myndigheter, hvor det ble garantert at Krekar ikke kom til å bli henrettet eller torturert. En utlevering uten en slik garanti vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

Avtaleinngåelsen ble heller ikke hjulpet av at Iraks tidligere diktator Saddam Hussein ble henrettet 30. desember 2006. 13 medlemmer av Ansar al-Islam ble i tillegg henrettet i Nord-Irak tidligere samme år. Krekar benyttet anledningen til å hoppe mot sikkerhetsnettet nok en gang, denne gang ved å offentlig støtte Osama bin Laden og erklære at «islam er i krig med Vestens sivilisasjon».

Siden den tid har amerikanske myndigheter oppført Krekar på sin terrorliste for overføring av penger til Ansar al-Sunnah, videreføringen av organisasjonen han var leder for, og FN har ham på sin liste over aktive støttespillere for Al-Qaida. Og som om det ikke skulle brenne nok under føttene hans, kom Krekar med drapstrusler mot Erna Solberg i 2011.

I mars 2012 ble han dømt til 5 års fengsel. I november 2015 blir han arrestert på nytt, mens han er fengslet i Kongsvinger, anklaget av italienske myndigheter for å planlegge terror sammen med 17 pågrepne personer fra gruppen Rawti Shax. Gruppen skal blant annet ha planlagt angrep på Den britiske ambassaden i Oslo.

Selv om vi har ledd oss gjennom Shabana Rehmans løfteepisode, Kyrksæterøra og hans mange krumspring i retten, begynner smilene å stivne etter hvert som sannheten om den lille, snodige mannen kommer frem. Selv om utlevering til Irak vil stride mot FN-konvensjonene, kan det neppe være samme hinderet for å utlevere ham til Italia.

25 års farse har kommet til ende – vil vi endelig få vår Krexit, eller vil det i sann såpeoperatradisjon dukke opp enda en «twist»?