På lederplasss er iTromsø åpenbart bekymret for at jeg har tatt en langvarig ferie og lagt fra meg ansvaret for fiskeindustrien. Det har avisen ingen grunn til. Jeg har kanskje senket tempoet noe nå de siste dagene, men mine ambisjoner for Nord-Norge er på ingen måte dempet.
LES LEDERARTIKKELEN HER:
Sjømatnæringen er en viktig næring for fremtiden. Det gjelder ikke bare for Nord-Norge, men hele landet. Her ligger et stort potensial for verdiskaping, men her møter vi også knallhard internasjonal konkurranse.
Det er krevende å konkurrere med land som har langt billigere arbeidskraft enn oss, noe særlig filetindustrien har fått erfare. Lav lønnsomhet har over lang tid gjort det vanskelig å drive industrien fremover.
Da det var aktuelt for Røkkes selskaper å gå inn i nordnorsk fiskeindustri hadde man kapital og vilje til å drive filetvirksomheten og tråldriften videre. Sammen med lokalsamfunnenes klare ønske om videre drift, dannet det bakgrunnen for at myndighetene bevilget de nødvendige tillatelsene.
Ordningen med leveringsforpliktelser har senere blitt endret flere ganger av ulike regjeringer. Det er ikke opp til meg å vurdere saksbehandlingen og de juridiske betraktningene tidligere regjeringer måtte ha lagt til grunn, slik jeg også poengterte overfor Finnmark Dagblad i Hammerfest nylig.
Det som derimot er min oppgave er å vurdere om dagens fiskeripolitikk og regelverk fungerer godt nok.
Å styrke den norske konkurransekraften er blant regjeringens åtte hovedsatsninger. Regjeringen ønsker også en sterk sjømatnæring, som både skaper verdier lokalt og ikke minst kan hevde seg globalt. I november i fjor presenterte vi en stortingsmelding med flere forslag til hvordan vi kan skape en konkurransekraftig sjømatindustri.
iTromsø-lederen 13. juli gir inntrykk av at jeg forsvarer en nedbygging av fiskeindustrien. Det stemmer ikke. Leveringsplikten skal overholdes, og regjeringen har ikke noe ønske om å frita trålerne fra sine forpliktelser uten videre.
Derfor har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere hele pliktsystemet samlet – både leveringplikten, aktivitetsplikten og bearbeidingsplikten. Utvalget skal i høst komme med konkrete anbefalinger som kan bidra til økt lønnsomhet og flere arbeidsplasser i kystdistriktene. Arbeidet har høy prioritet.
Det er viktig at vi finner gode løsninger som kan stå seg over tid, fordi vi kan ikke bygge en sterk sjømatnæring uten levende samfunn langs kysten. Nettopp derfor skal vi foreta en omfattende gjennomgang av pliktsystemet. Fordi vi trenger en fremtidsrettet fiskeripolitikk.
Etter regjeringsskiftet er statlige bevilgninger til veiinvesteringer i Nord-Norge doblet, noe som både letter markedsadgangen og trygger ferdselen. Vi har senket skattene til et nivå som er mer på linje med land vi konkurrerer med. Vi forenkler og forbedrer offentlig sektor og gir mer lokal råderett, som skaper både bo- og virkelyst i distriktene. Også i nord ser vi stor optimisme og investeringsvilje.
Regjeringen har som mål å utvikle Nord-Norge til å bli en av landets mest skapende og bærekraftige regioner. Pilene peker i riktig retning. Bare i fjor eksporterte vi fisk og sjømat for svimlende 74,5 milliarder kroner – og satte dermed ny rekord.
Verdikjeden i fiskeriene holder bare hvis alle ledd er lønnsomme, og det vil noen ganger kreve forandringer. Det må også ligge investeringsevne i bunn.
Regjeringen vil løfte fiskeri- og sjømatnæringen til en av landets viktigste næringer. Det kan umulig kalles ansvarsfraskrivelse.