Psykiske helseplager er vår tids største folkehelseutfordring. Nærmere en million nordmenn strever psykisk i så stor grad at det går utover funksjonsnivået deres i hverdagen.

Ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet koster psykiske helseplager samfunnet mer enn 185 milliarder kroner i året. Dette er først og fremst et alvorlig problem for dem det gjelder og de rundt dem, men det er også svært dårlig samfunnsøkonomi å ikke styrke forebygging og behandling av psykiske plager og lidelser.

Les også: – Jeg ble ringt og gratulert for at jeg er syk (iTromsø pluss)

Alle politikere er enige om at det må gjøres mer for å styrke arbeidet med psykisk helse. Men det hjelper lite å skryte av satsinger som ikke er iverksatt, slik de blåblå nå gjør i aviser landet rundt. Stortingspolitikere fra Høyre og Fremskrittspartiet forsøker å skape inntrykk av store forbedringer innen det psykiske helsetilbudet – som ennå ikke har skjedd.

Organisasjonen Mental helse reagerer også på fremstillingen, og skriver i et svarinnlegg: «I juni beskrev Kristin Ørmen Johnsen (H) hvordan ventelistene er redusert, mens tall fra Norsk Pasientregister viser at det er 100.000 flere som venter på behandling i 2015 enn det var i 2011. I juli har Kari Kjønaas Kjos (Frp) avisinnlegg hvor hun trekker fram gjeninnføring av «den gylne regel» som et hovedtiltak for det hun beskriver som et stort løft for psykisk helse.

Regelen forutsetter at veksten innen helsetilbudet for rus og psykisk helse hver for seg skal være større enn innen somatisk helse. Fra 2014 til 2015 fikk somatisk helsevern en vekst på 3,0 prosent. Psykisk helsevern fikk et kutt på 0,4 prosent,» skriver Mental helse og konkluderer: » Vedtak som det mangler politisk vilje eller evne til å gjennomføre i praksis, er verdiløse. De skaper falske forhåpninger, manglende forutsigbarhet og økt frustrasjon for dem som trenger tjenestene».

Les også: Hjelper psykiatripasienter ut i arbeidslivet

Dette bildet fikk vi bekreftet i fjor høst. Da statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt kunne vi lese i Dagsavisen at Oslo universitetssykehus måtte kutte kraftig i behandlingstilbudet til utsatte grupper innen psykiatri, avhengighet og rus. Dette til tross for at Frp og Kari K. Kjos sier de har løftet dette feltet. Tilbakemeldingene er likelydende også fra de andre helseregionene i landet.

Hvorfor kutter man ned på psykiatrien, når dette er et felt regjeringspartiene sier de ønsker å prioritere? Svaret på det er at «den gylne regelen» kun kan oppfylles gjennom en skikkelig finansiering av sykehusene våre. Den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene gjør behandlingen av fysiske sykdommer mer lønnsom enn psykiatrisk helsehjelp. Slik blir det vanskeligere for helseforetakene å ta ned aktiviteten for å få budsjettene i balanse Denne mekanismen undergraver dermed ambisjonene om et løft for psykisk helse.

Les også:  Måtte utlyse psykologstilling to ganger: – Vi var ekstremt uheldig

Målt mot rekordhøy oljepengebruk og store skattelettelser for landets rikeste, blir helsebudsjettet skralt sett i forhold til behovene i helsesektoren. Det går ut over tilbudet til psykisk syke i sykehus og kommuner. Da hjelper det ikke med skjønnmaling. Det er handling som må til.