Da er det at den gamle burkinien igjen dukker opp på sensommerens strender i ferielandet ved Middelhavet.

Burkinien er langt fra et nytt fenomen. Den heldekkende badedrakten har imidlertid fått ny aktualitet når den blander seg med de bikinikledde franske damene, og de mange tilreisende på den franske rivieraen.

Grunnen er det stygge bakteppet av terror. Irritasjonen er derfor til å ta og føle på.

Etter en serie ekstramøter i landets sikkerhetsutvalg ble den modige beslutningen tatt. Burkinien skal vekk, på linje med hijaben, som allerede er forbudt på franske skoler.

Den franske presidenten Hollande er under sterkt press. Han må finne på noe for å tilfredsstille en opinion som stadig blir mer kritisk til hvordan han håndterer terrorsituasjonen i landet.

Han leter sikkert vilt etter alle tiltak som kan kommuniseres ut til de brede masser av velgere nå like før valgkampen starter. Det står om en ny periode som landets president. Og han ligger tynt an på alle meningsmålinger. Panikken er til å ta og føle på.

Da er det at symboler kommer inn i bildet. Garvede politikere vet at symbolpolitikk ofte er langt mer effektiv enn reelle tiltak. Fordi ekte forandring trenger tid for å virke.

Ofte så lang tid at velgerne har glemt hvor den kommer fra, og tar fremgangen som en selvfølge. Symbolpolitikk virker derimot momentant, fordi saken blir samtaleemne med en gang og deler publikum i to omtrent like store leirer.

For det er provoserende for mange å feriere på franske strender om dagen. Undertegnende har selv opplevd dette i sommer.

Der sitter kvinnene i den muslimske familien innpakket i sine burkinier under parasollen, mens du selv ligger nesten naken, utstrakt og svetter gammel rosévin under den brennende solen.

Rett ved ligger sjefen i islamfamilien også og flasher kroppen sin med verdens minste badebukse, mens det gnistrer nesten brannfarlig i gullkjeder og ringer.

Irriterende? Ja, men ikke veldig farlig.

Likevel går altså franske politifolk rundt om dagen og sliter klærne av kvinnelige muslimer på franske strender. Måler avstander mellom kneledd og skjørtekant for å avgjøre om det er burkini eller et annet plagg. Klespolitiet er i fullt arbeide.

Dette er et kraftig paradoks i landet som bekjenner seg til Frihet, Likhet og Brorskap. Spørsmålet er derfor om Frankrike kan leve med dette?

For å svare på det må en nesten se litt på de tilfellene da myndigheter skulle fortelle folk hvordan de skulle se ut. På sekstitallet ble gode gutter i Norge utvist fra skolene fordi de hadde langt hår i nakken.

Den gang førte forbudet til at alle gutter i den vestlige verden etter noen få år hadde langt hår. Noen lot det gro ned til hælene, og enkelte ble etter hvert ofre for tynt hår og stygge hårsykdommer.

I Kina gikk hele gjengen i Mao-drakter, fordi slik kunne man vise lojalitet til kommunistpartiet. Noe som var helt påkrevd under kulturrevolusjonen for ikke å bli kappet hodet av. Men dette varte bare til sjefen sjøl døde.

Da ble habitten hengt inn i skapet eller kastet på fyllinga. I dag er den grå maodressen bare et litt sært plagg vi husker fra popgruppen Beatles.

Så derfor kommer den forbudte burkinien til å bli den nye festdrakten. Den er ledig, og en ser ut som en mellomting mellom en skøyteløper og en partyløve klar for det meste.

Det franske forbudet kommer til å gi salget et gigaløft, og konfeksjonshandlere med blikk for fremtiden bør allerede nå sette mengder i bestilling.

Det fins imidlertid en annen måte å møte den utfordringen burkinien representerer på de franske strendene. Og det er mer av den Friheten de selv bekjenner seg til.

Hva med å la badegjestene selv bestemme hva de skal ha på seg? Hva med å gjøre alle strender om til frie steder for naturisme og nudisme?

Damer som ikke liker burkinien bør da straks rive av seg BH-en, og la ungene sine være med på å bekjempe den ekle puritanismen som sakte, men sikkert sprer seg i vesten for tiden.

Nakenhet er ingen synd her i nord. La den oppvoksende slekt gjerne springe rundt i bare ræva til det begynner å vokse hår der du vet.

Men vi vet alle at for mye frihet har sine minussider. Det er mange lutheranere her nord.

Riktignok vil det bli bra utrivelig for gjengen under den islamske parasollen om herr Hvermannsen fra Finnfjordbotn slentrer forbi på Rivieraen med hele stasen sin hengende ute.

Effektivt mot burkinien? Ja. Men tålervi det?

Les flere debattinnlegg her.