Byrådets forslag til klimaplan er på høringsrunde i ferietiden med frist 10. september. Planen tar sikte på en lokal overoppfylling av nasjonalt mål om 40% utslippreduksjon innen 2030. Bla. antydes flere restriksjoner for personbiltrafikk og ekstra bombetalinger for personbilkjøring.

Den generelle effektiviteten i samfunnet kan bli skadelidende. Vi risikerer å legge avgifter på produktivitet og fremme dårlig tidsbruk i all transport. I konkurransesammenheng har Norge allerede høyere transportutgifter og transporttid enn alle sammenlignbare land.

Det er barnefamiliene som rammes hardest, økonomisk og i tidsklemma. De er aller mest avhengig av personbilen. Hva er egentlig samfunnsgevinsten i å straffe barnefamilier enda hardere? I Norge har vi allerede verdens dyreste personbildrift, både med kjøpsavgifter og driftsavgifter.

Personbilbruk i næring og godstransport skal ikke rammes, ifølge målsettingen. Men det skjer likevel når bompenger og restriksjoner rammer alle bilbrukere uten unntak.

Tromsø har vedtatt et vekstmål opptil 120.000 innbyggere, dvs. over 50% vekst. Likevel hevder man at personbiltrafikken ikke skal vokse, og transportveksten skal komme som sykling, gange og kollektiv.

Dette er et eksempel på feilkopiering fra nasjonale mål til kommunenivå. Det er greit at total personbiltrafikk for hele landet ikke bør vokse. Men på kommunenivå bør man skille mellom vekst-kommuner og fraflyttingssteder. De som flytter til Tromsø gir automatisk en bilreduksjon i hjemkommunen. Hvorfor skal da Tromsø pålegge seg selv en ekstra byrde pga. innflytting? Når man skal forhandle bymiljøavtale, så har Tromsø selvsagt krav på å hensynta veksten i befolkning.

Ellers kan vi true med å nekte innbyggervekst. Det er feilslått bilpolitikk hvis kommunen og innbyggerne i Tromsø skal straffes og betale ekstra for å ta imot nye innbyggere til byen.

Det viktigste (veg)prosjektet for klima/miljø i Tromsø er Tindtunnelen som kan redusere biltrafikken med ca 24 millioner bilkm. pr år, inkludert 11 % tungtransport. Det tilsvarer ca 9% av all bilkjøring i hele Tromsøs landområde på et år og betyr ca. 8.000 tonn mindre CO2-utslipp hvert eneste år. Er det noen bedre?

Kvaløyforbindelse via Håkøya kan gi bortimot halvparten av denne utslippsreduksjonen. Nå har flertallet valgt Selnes-bru med mindre veginnkorting og et dårligere miljøvalg.

Tindtunnelens planforslag fra 2012 er ennå ikke ferdig behandlet i kommunen. Hvis man klarer å gjøre et planvedtak før nyttår, så kan Tromsø få en bedre posisjon i NTP (Nasjonal Transportplan) og en kraftig klimaforbedring.

Planen har flere positive tiltak om biodrivstoff, støydemping, gassutslipp, elektrisk drift osv. Men planen er ensidig i ønsket om å straffe personbilbrukere. Disse deltar uansett i en stor utslippsreduksjon med biodrivstoff og eldrift som kan gi opptil 80-90% CO2-reduksjon. Hvorfor skal de da i tillegg straffes med bomavgifter? Det kan bli et avgiftssystem med store ekstra kostnader for kommunen som innkrever (jfr eiendomsavgiftens månedsinnkreving).

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen skrev i Nordlys 10. august helt entydig at staten IKKE krever bompenger i Tromsø for å inngå en bymiljøavtale. De som har misforstått og tolket annerledes, kan spørre hvorfor Statens Vegvesen ensidig hevder at Tromsø må innføre bompenger.

Oppklaring av krav og misforståelser blir spennende for Tromsøs bilister, for barnefamiliene og næringslivet. I alle fall er bompenger unødvendig og fordyrende for klima- og miljøhensyn. Forslaget er en samfunnsøkonomisk forverring.