Debatten er virvlet opp i forbindelse med iTromsøs godt besøkte byutviklingskvelder, som er et svært positivt innslag i debatten om byutvikling. Undertegnede har også fått gjennomgå av Olsen fra partiet Rødt i avisa iTromsø, fordi jeg har vært for noe, i dette tilfellet et nytt stort hotell i Tromsø. Og som attpåtil skulle bygges av den utenbys hotellmannen Arthur Buchardt.

Jeg må innrømme overfor Olsen at jeg har vært for at det skal bygges flere hoteller i Tromsø, også av Arthur Buchardt. Når kommunen i 2008 inngikk en intensjonsavtale med Buchardt og Co, så var jeg for et nytt hotell. Kommunen hadde liketil invitert Buchardt til å bygge hotellet på kommunens tomt på Strandveien. En kommune skal være forutsigbar, selv om kommunen opplever et politisk skifte. Tidligere Ordfører Arild Hausberg hadde signert avtalen i 2008. Når jeg ble byrådsleder i 2011, synes jeg det var riktig å følge opp intensjonen i avtalen og arbeide for realisering av prosjektet.

Det ble veldig mye støy og debatt omkring hotellplanene til Buchardt. Hvorfor kan man gjøre seg mange tanker om. I mellomtiden ble det realisert flere andre hoteller i Tromsø. Både i Grønnegata, Vestregata og ved sjøkanten skjøt nye hoteller til værs. Noen flotte bygg som gir noe tilbake til byen, andre ligner mere på store sovesaler. For hotellplanene på Strandveien ble det mye fram og tilbake. Var ikke hotellet for høyt, så var det for langt, bredt, eller lavt. Eller feil form. Eller feil plass. Eller at noen andre skulle inn på deler av tomta. Eller at noen arbeidsplasser fikk mindre lys. Ellers så var det for mye hotellsenger i Tromsø. Enden på sagaen vet vi enda ikke. Men jeg blir flau. Når en driftig person som vil investere 500 millioner kroner i en stor reiselivsbedrift i kommunen, så får vi det bare ikke til. På åtte år. Og hotellmannen vil fortsatt bygge. Hvilken annen kommune ville sagt nei til noe lignende? Ikke vet jeg.

Jeg må i tillegg innrømme ovenfor Olsen at jeg er forkjemper «Det store idrettsløftet» som nå er i ferd med å realiseres. Etter at saken om et nytt svømmeanlegg hadde ligget i bakevja i over ti år under Ap-styre i Tromsø, arbeidet vi i Høyre med saken. Liggende i badekar på Templarheimen i 2011, lovet vi at Høyre ville realisere og bygge et skikkelig svømme- og badeanlegg, basert på «Idrettsbyen 2010» sitt gode arbeid og planer. Og vi fikk det til. Gjennom godt samarbeid med Idrettsrådet og god tverrpolitisk enighet i kommunen, fylkeskommunen og regjeringen, er byggingen nå i gang. Jeg kjempet også for at kommunen skulle kjøpe tomt fra Statsbygg til Tromsø Idrettslag og deres fotballhall på Bjerkaker. Jeg var forkjemper for å bygge ny vei i inn i Tromsdalen, slik at TUIL kunne utviklet seg med ny campingplass og flerbrukshall. I tillegg slipper våre kjære døde og humpe oppover veien på sin siste reis til Elvestrand gravlund. Jeg er også for ny flerbrukshall på Storelva, men innrømmer glatt at der har nok Peter Reinholdtsen vært en av de største forkjemperne. Jeg har også vært for at Tromsø turnforening skal få bygge ny turnhall på Templarheimen og få med seg en god verdi på veien, gjennom sin «eierandel» i Gyllenborghallen. Jeg er derfor for en ny idrettshall på Templarheimen, mellom Tromsøbadet og Tromsøhallen.

Jeg har også kjempet for å få etablert en industrihavn på Tønsnes i regi av Tromsø Havn KF og for nytt energigjenvinningsanlegg. Det ble endelig realisert i privat regi av Kvitebjørn Varme AS, etter 40 år i det offentlige dødvannet. Jeg har vært for å tilrettelegge for nytt areal til Tromsø Skipsverft på Nordøya, slik at de kunne utvikle seg og flytte ut av sentrum. Jeg har kjempet for å bli enige med Ikea om lokalisering og pris for tomt til nytt varehus. Ny havneterminal på Prostneset måtte også kjempes igjennom det store og sterke byråkratiet. Jeg vil også nevne Kystens hus. Avklaringene med kommunens mange hoder ikke var lett, men med daværende politisk rådgiver Nils Christian Sørheim Nilsen og sterkt parlamentarisk styring, så løste vi også de flokene og Norges Råfisklag kunne realisere prosjektet og utvikle sentrum.

Jeg har også vært en forkjemper for å få fart på boligbyggingen i kommunen. 2015 ble et rekordår for igangsetting av boliger i Tromsø. Dette skjedde blant annet fordi vi innførte en ja-holdning i det kommunale byråkratiet. Jeg har kjempet for nye studenthybler på Dramsveien og for utvidelsen av Framsenteret, som begge nå blir realisert. Det siste jeg vil nevne i denne omgang, er at jeg ble og er en forkjemper for å utvide byen i området fra Håkøybotn til Ryastraumen. Gjennom å legge en ny forbindelse til Kvaløya i den retningen kunne vi realisert et enormt antall rimelige boliger. Det ønsker ikke det nåværende røde regimet. Det prosjektet lyktes vi ikke med, men når den parallelle brua står ferdig, vil tiden vise at alternativet over Håkøya ville vært den aller beste løsningen. For innbyggerne og næringslivet på yttersia kommunen og i regionen.

Nå skjer det veldig mye positivt i Tromsø. Det kan ingen legge skjul på, selv ikke som er så ekstremt opptatt og misunnelig på hva som skjer vi vår kjære naboby Bodø. Det investeres i privat og offentlig regi og det er ikke en byggekran å oppdrive i Tromsø. Denne positive utviklingen skjer ikke av seg selv. Vi må tørre å si ja til mennesker og institusjoner med ideer, kapital og kompetanse, som vil være med på å utvikle Tromsø. Jeg stolt over å være med på denne positive utviklingen, gjennom et godt politisk samarbeid med Fremskrittspartiet og Venstre fra 2011 til 2015.

Men av og til lurer jeg på om prosjekter gjennomføres på tross av oss politikerne, ikke på grunn av oss. Mange innbyggere og politikere er så glad i å være mot nye prosjekter og ideer. Det krever ikke mye mot å være mot. Men samfunnet drives ikke fremover av en slik holdning. Det krever mye mer å være for.

Vi har mye ugjort i Tromsø, som vi fortsatt må kjempe for. Jeg skal med glede ta på meg rollen som forkjemper. For alle de som bor her eller vil komme til oss og bidra til en positiv vekst og utvikling av Tromsø.