Verken det som ble utført i de fire årene han var byrådsleder eller nå, i tida etterpå, som en følge av hans ledertid. Hilmarsen redegjør grundig for sitt virke i innlegget «En forkjempers bekjennelse», publisert i iTromsø torsdag 8. september.

Når jeg likevel skriver dette innlegget er det fordi hans presentasjon av Buchardts hotellprosjekt ikke står til troende. Jeg er faktisk svært overrasket over at Øyvind Hilmarsen, med sin rolle som mangeårig kommunestyre- og formannskapsmedlem, byrådsleder, og nå medlem av byutviklingskomiteen, velger å gi en fremstilling av saka som han må vite at svært mange vet at ikke stemmer med virkeligheta.

Han skriver: «Når kommunen i 2008 inngikk en intensjonsavtale med Buchardt og Co, så var jeg for et nytt hotell. Kommunen hadde liketil invitert Buchardt til å bygge hotellet på kommunens tomt på Strandveien. En kommune skal være forutsigbar, selv om kommunen opplever et politisk skifte. Tidligere ordfører Arild Hausberg hadde signert avtalen i 2008. Når jeg ble byrådsleder i 2011, syntes jeg det var riktig å følge opp intensjonen i avtalen og arbeide for realisering av prosjektet». Nå ble avtalen riktignok inngått, og godkjent i formannskapet i sep. 2009, og ikke i 2008, men det er underordna.

Alvorligere er det at Hilmarsen, som Buchardt, ikke sier et ord om at bygging av svømmeanlegg i tilknytning til hotellet var den helt sentrale årsaken til avtalen. Et svømmeanlegg som tidlig forsvant ut av prosjektet. Enda mer alvorlig er det at Hilmarsen fortsatt ikke tar inn over seg at han sjøl, som byrådsleder i august 2012 fikk utarbeidet en juridisk betenkning som konkluderte helt klart med at siden så store deler av premissene for intensjonsavtalen fra 2009 nå var borte, måtte det lages en ny avtale dersom Buchardt skulle kunne påberope tilgang til kommunal tomt ved Strandveien. Byrådsleder Hilmarsen inngikk ikke noen ny intensjonsavtale.

I stedet ble det som han sjøl skreiv i et avisinnlegg for to uker siden, inngått en «gentlemans agreement» mellom Hilmarsen, Buchardt og representant for Statsbygg. Som jeg skrev i tilsvar til dette innlegget fra Hilmarsen finnes det ingen spor i Tromsø kommunes arkiv om en ny avtale med Buchardt.

Og Hilmarsen velger på harselerende vis å beskrive dette Buchardtprosjektets skjebne slik: «For hotellplanene på Strandveien ble det mye fram og tilbake. Var ikke hotellet for høyt, så var det for langt, bredt, eller lavt. Eller feil form. Eller feil plass. Eller at noen andre skulle inn på deler av tomta. Eller at noen arbeidsplasser fikk mindre lys. Eller så var det for mye hotellsenger i Tromsø. Enden på sagaen vet vi enda ikke. Men jeg blir flau. Når en driftig person som vil investere 500 millioner kroner i en stor reiselivsbedrift i kommunen, så får vi det bare ikke til. På åtte år.»

Hvorfor fornekter Hilmarsen, som fortsatt er en sentral politiker for Høyre i Tromsø, helt sentrale deler av historia om kommunale tomteverdier i hundremillionersklassen? Det kan kanskje bli et problem for Tromsø Høyre, men det er langt mer alvorlig at det kommer fra en som i fire år har hatt den fremste lederoppgaven i Tromsø kommune.