Politikk handler om å håndtere endringer og skape så store muligheter som mulig innenfor det handlingsrommet vi har. Dette grunnlaget har vært viktig for Høyres programkomité, som på onsdag la fram sitt førsteutkast til stortingsprogram for neste periode.

Norges utgangspunkt er kanskje bedre enn noen annen nasjons i verdens historie: Gjennom generasjoner har vi utviklet et samfunn med høy økonomisk velstand og gode velferdsordninger. Et samfunn hvor vi har tillit til hverandre og kan jobbe sammen om felles mål. Vi har nytt godt av en solid og åpen økonomi og handel med utlandet. Samtidig har den siste fireårsperioden gitt oss nye og store utfordringer. Gårsdagens politikk svarer ikke like godt på morgendagens utfordringer.

Verden er mer ustabil enn på mange år. Nye trusler fra autoritære krefter, terrorangrep mot uskyldige og flere ustabile stater påvirker også oss her hjemme. Det skaper utrygghet. Den fundamentale usikkerheten et angrep på uskyldige skaper, varer mye lenger enn overskriftene i nettavisene.

Den store omstillingen ble åpenbar for alle da oljeprisen falt og tusenvis av arbeidsplasser ble borte. Olje- og gassnæringen vil være viktig i mange tiår fremover, men vi vet at Norge trenger flere økonomiske bein å stå på. Vi skal gjennom et grønt skifte for å realisere lavutslippssamfunnet, og for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig verdiskaping.

Norge vil få mindre inntekter fra oljen i årene fremover. Samtidig står vi overfor uløste oppgaver på en rekke områder. For å sikre en bærekraftig velferd må vi skape flere arbeidsplasser som kan finansiere vår felles velferd. Vi må prioritere det offentliges kjerneoppgaver, og vi må bruke oljeinntektene våre til det beste også for kommende generasjoner.

Summen av utfordringene vi møter, gjør at behovet for trygghet blir større. Trygghet i hverdagen, trygghet mot farer utenfra, trygghet i jobben og trygghet for velferden. Samtidig blir det desto viktigere å skape flere muligheter. Mulighet til å delta uavhengig av hvor du kommer fra, muligheter til en god utdannelse og å få en jobb man trives med og mulighet til å satse og skape nye jobber.

Vi har hatt 20 gylne år i Norge. I fremtiden vil vi måtte jobbe hardere for å skape nye muligheter. Vi vil fortsatt ha store inntekter fra oljen, men de vil gradvis bli mindre. Vi kan og bør fortsatt bruke mer oljepenger når norsk økonomi går dårlig – slik regjeringen har gjort – men vi kan ikke fortsette å øke bruken av oljepenger i tiårene som kommer.

Norge trenger flere bein å stå på. Når vi mister lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor, kan de ikke erstattes av arbeidsplasser i offentlig sektor. Vi skal bruke penger på å tette hull i velferdssamfunnets sikkerhetsnett og forbedre de offentlige tjenestene, men vi kan ikke styre etter ideen om at mer penger automatisk gir bedre kvalitet. Det er ikke alle problemer som kan løses ved å kaste mer penger etter dem. Det blir et klarere behov for å prioritere, for å velge det viktigste først. Fundamentet for det hele er bedrifter som tjener penger og kan gi trygge jobber med god lønn. Hvis bedriftene våre går dårlig, blir det også færre jobber. Arbeidskraften vår er mye viktigere for velferden enn oljen.

Samtidig blir behovet for reform og endring i offentlig sektor større. Å trygge Norge for fremtiden betyr derfor gradvis endring og skrittvise reformer. Ikke fordi endring er et mål i seg selv, men fordi endringene skjer, og vi som samfunn må håndtere dem.

I denne regjeringsperioden har Høyre bidratt til kortere ventetid i helsevesenet, en fornyet satsing på kunnskapsskolen, en massiv satsing på samferdsel og et sterkere forsvar. Vi har gjort mye, men vi er på langt nær i mål. I vårt forslag til stortingsprogram vil vi fortsette satsingen på reformer som sikrer tryggheten på sikt, som kommunereformen og forskningsløftet, men vi peker også ut nye områder som vi mener må endres.

• En skolereform for forsterket tidlig innsats og mer ansvarliggjøring av kommunene for hva barna lærer i skolen.

• Reform av skattesystemet som legger til rette for innsats og skaperkraft, og norske eiere av norske arbeidsplasser.

• En velferdsreform som forenkler stønadslinjen og forsterker arbeidslinjen. Det betyr en slutt på sentralistisk detaljstyring av Nav og at vi stiller høyere krav til dem som leverer tiltaksplasser.

• Pasientenes helsevesen med mer fritt behandlingsvalg og flere pakkeforløp som har vært en suksess i kreftbehandlingen, til flere pasienter enn i dag

• Fornyet disiplin for å sikre at offentlig sektor bruker mer penger på tjenester og mindre på papirflytting.

• En ambisiøs klimapolitikk med et mål om at transportsektoren skal bli utslippsfri og Norge skal være et foregangsland innen fornybar energi.