På grunn av at Facebook slettet Nick Uts bilde av 9 år gamle Kim Phuc som springer fra napalmregnet, fra en rekke Facebook-profiler. Bildet var blant annet lagt inn av vår statsminister.
Grunnen til at bildet ble slettet, var at en av de forbrente ungene, en jente, var kliss naken. Facebook-ledelsen hevdet de gjorde dette av preventive, anti-pedofile årsaker.
Les Egon Holstads kommentar om temaet: «Verden er skikkelig dum»
Jeg tror nå helst det var på grunn av alle disse religiøse rundt omkring i verden som ikke tåler å se bar hud – forbrent eller ikke! Siden snudde de og tillot akkurat dette bildet, på grunn av bildets ikoniske status.
Historikere mener at nettopp dette bildet førte til at opinionen i USA (og Vesten for øvrig) mot krigføringen i Vietnam, ble så sterk at USA trakk seg ut ved årsskiftet 1972–73.
I årenes løp har et par barnebarn, i skolesammenheng, spurt meg: «Hvorfor kriget USA i Vietnam?» Her er mitt svar, som jeg mener er riktig og som noen andre mener er feil: Vietnamkrigen var en del av Den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, og deres respektive allierte.
USA kriget på republikken Sør-Vietnams side for å overholde sine forpliktelser innenfor forsvarsalliansen SEATO, søsterorganisasjonen til vårt NATO. Sammen med Sør-Vietnamesiske og amerikanske styrker kjempet også kontingenter fra Fillipinerne, Australia, New Zealand, Indonesia, Malaysia, Thailand og Singapore.
Republikken Sør-Vietnam var blitt angrepet og infiltrert av det Stalin-kommunistiske nabolandet Nord-Vietnam, og forsvarsalliansens parole om ”All for one and one for all” slo da inn.
USA ble spesielt kritisert for bruk av brannbombe-middelet Napalm, og for bruk av ugressmiddelet Orange, som var sterkt kreftfremkallende.
«Derfor var ikke Facebooks fjerning av et bilde noen trussel mot ytringsfriheten»
Til det er å si, at krigførende parter har til alle tider brukt det som var tilgjengelig av nye og moderne stridsmidler. Vi så det i Balkan-krigene på 1990-tallet og vi ser det i dagens Syria-krig.
Republikken Nord-Vietnam ble kritisert for sin kyniske og brutale bruk av fotsoldater i situasjoner der de måtte vite at de bare ble meid ned. Dette er for øvrig helt i tråd med «salige» Stalins ånd!
Nord-Vietnam var også forhandlingenes mester under krigen. Når deres styrker var presset krevde de våpenhvile og forhandlinger, og tiden dette tok brukte de til omgruppering og fremføring av nye styrker.
Når så omgrupperingen var foretatt brøt de forhandlingene og gikk til angrep. Omtrent som vi ser i Syria i dag. Alle medier i Norge var på Nord-Vietnams side.
Det blåste en sterk sosialistisk vind over landet da, må vite! Popdivaen Gro Anita Schønn fremførte «En enkel sang om frihet» så intet øye var tørt og avsluttet med « … så legg geværet ned, men gjør det NÅ!» Inger Lise Rypdal sang en norsk oversettelse av Bob Dyllens «Where have all the flowers gone», og man gikk i antiamerikanske fakkeltog rundt det ganske land.
Da de amerikanske styrkene forlot Sør-Vietnam 1973, var vi en del her i Norge som ble betenkt. Hva med oss her i nord, nabo til en stor og strids-mektig Sovjetunion?
Ville USA overholde sine forpliktelser til oss i NATO på samme måte som de overholdt sine forpliktelser til republikken Sør-Vietnam i SEATO? Sør-Vietnams hovedstad Saigon falt for de Nord-Vietnamesiske styrkene i april 1975, og etter det ble det ikke tatt mange bilder av internasjonale krigsfotografer.
Anslagsvis 6 millioner sørvietnamesere endte opp i de nordvietnamesiske konsentrasjonsleirene.
Anslagsvis en million flyktet hals over hode ut på sjøen i Sør-Kinahavet, der anslagsvis en halv million omkom. Jeg mener, at hadde Republikken Sør-Vietnam fått en sjanse, så ville den utviklet seg til et moderne vestlig land som Sør-Korea er i dag.
Nord-Vietnam var og er et land på linje med Nord-Korea!