Aksjonen ble fullført 14. april da 300 underskrifter ble passert. Kommuneloven krever 300 underskrifter minimum for at en aksjon skal bli behandlet i kommunestyret.

Frist for kommunens behandling er 6 måneder. Initiativtaker til aksjonen var Stefan Kusterle som i flere år har redigert en Facebook-side om Tindtunnelen.

Etter den første aksjonen fortsatte samme aksjon videre og samlet på nytt over 300 underskrifter til 19. mai. Til sammen kom inn hele 653 underskrifter på bare 4–5 uker.

Som følge av kommunestyrets kommende behandling har vi som tiltakshaver til prosjekt E8 Tindtunnelen sendt to orienteringer til kommunen. De handler om informasjon til kommunens behandling av underskriftsaksjonen og situasjonen for Tindtunnelens planforslag.

Planvedtak for Tindtunnelen innen nyttår 2016 kan sikre Tromsø en bedre posisjon i NTP (Nasjonal Transportplan).

Uansett tidspunkt, så er et planvedtak hos kommunen nødvendig for å jobbe videre med Tindtunnelens finansiering, innenfor og utenfor NTP.

Planen har vært til kommunal behandling siden 2012 og 2008 uten at planbehandling er blitt utført.

Vi er innforstått med at kommunen har prioritet på E8, Kvaløyforbindelse og Tverrforbindelse. Nå har disse planene fått sine planvedtak. Tiden er inne til å benytte litt av kapasiteten hos Byutvikling til å behandle innlevert planforslag for Tindtunnelen.

Status for behandling i NTP er at fristene for innspill fra kommunene og fylkene er passert. Departementets frist for å ta med aktuelle, gode forslag og planvedtak går likevel ikke ut før stortingsmelding om NTP leveres til Stortinget i mars 2017.

Et planvedtak innen kommende nyttår kan være tidsnok. Det vil uansett styrke Tromsø i NTPs behandling i Stortinget.

Sakens fremdrift vil være at formannskapet berammer 6 ukers offentlig høringsrunde for innlevert planforslag med KU. Ved merknadsbehandlingen kan kommunestyret gjøre planvedtak for tunnelens trasévalg. Da kommer Tromsø kommune i rute til bevilgninger i NTP.

Planforslag for E8 Tindtunnelen med lovbestemt KU (konsekvensutredning) ble overlevert til Tromsø kommune og Statens vegvesen i august 2008. Planen ble ikke behandlet i daværende kommunestyreperiode.

Etter kommunevalget 2011 ble utført oppdatering av planforslag og KU med ny overlevering til kommunen i august 2012. Byrådsflertallet i 2011–15 foretok likevel ikke en behandling av plansaken i perioden.

Det innleverte planforslaget er fremdeles hos Byutvikling i påvente av plansakens behandling.

Planprogrammet for prosjektet ble utarbeidet av Vegdirektoratet i 2003 og stadfestet av Miljøverndepartementet i 2003 og 2004.

Så vidt vites er det lovstridig å unnlate behandling av en innlevert plansak i så lang tid.

Ved behandling av E8-saken i kommunestyret 25. april 2012 vedtok kommunestyret blant annet:

2. Kommunestyret ber Statens vegvesen fremme reguleringsplan for ny trase E8 på strekningen Laukslett – Sørbotn i henhold til østre trase. Dette for å ivareta de trafikale forholdene vedrørende strekningen Fagernes–Lyngseidet og eventuell tunnelløsning i området Nordbotn-Tromsdalen.

3. Kommunestyret ber Statens vegvesen lage en overordnet og helhetlig utbyggingsplan for E8 i Tromsø kommune. Planen skal inneholde kostnadsoverslag og prioriteringsliste for hver delutbygging, herunder også eventuell tunnelløsning i området Nordbotn–Tromsdalen.

I tiltro til kommunestyrets vedtak ble levert oppdatert planforslag og KU i august 2012. Ved ny fremlegging av kommunedelplan for Ramfjord med E8 i 2014 var likevel ikke Tindtunnelen medtatt i vurderingen, slik kommunestyret vedtok som pålegg til administrasjonen i 2012.

Byutviklingskomiteen gjennomførte en komitéhøring om Tindtunnelens planbehandling i juni 2015. Bakgrunnen var misnøye med at forrige byråd ikke fikk saken fram til behandling.

I komitéhøringen hevdet forrige byråd at innlevert planforslag har formelle eller fagtekniske mangler som forhindrer behandling. Eksempler på slike mangler ble ikke gitt.

Byråden har tidligere hevdet feilaktig at prosjektet mangler godkjent planprogram. En komitéhøring kan ifølge reglementet ikke føre til nye saksvedtak.

Den viktigste transportøkonomiske fordelen ved Tindtunnelen er opptil 13,5 km spart kjørevei for hver eneste biltur i tunnelen. Det tilsvarer cirka 24 millioner bilkm pr år.

I miljøsammenheng kan dette gi cirka 8.000 tonn per år i reduserte CO₂-utslipp. Omfanget tilsvarer cirka 9 prosent reduksjon av samlet bilkjøring totalt i hele Tromsø kommune.

Så vidt vites er dette den største CO₂-reduksjonen ved noen kjente prosjekter hittil i Nord-Norge, spesielt blant veiprosjekter.

Tromsø kommune og bilbrukerne kan med Tindtunnelen unngå ekstra miljøavgifter som pålegges de kommunene som ikke besørger nok reduksjon i klimagassutslipp.

Aksjeselskapet Tindtunnelen Tromsø AS har overtatt som tiltakshaver for prosjektet E8 Tindtunnelen etter at forrige tiltakshaver Polarporten AS meldte opphør i april i år.

Vi har overtatt prosjektplaner, planforslag, utredninger og alle andre eiendeler fra Polarporten AS. Prosjektet videreføres inntil videre med samme planer som tidligere er fremmet til kommunen.

Tidligere underskriftsaksjon.

I perioden 2009–10 ble det utført en underskriftsaksjon for Tindtunnelen med noen måneders listeutlegging på forskjellige steder i kommunen. Resultatet den gang var cirka 5.080 underskrifter for tunnelen. I området Ramfjorden deltok over 50 % av antall stemmeberettigede.

Resultatet og underskriftslistene ble overlevert til daværende ordfører Hausberg, og saken ble behandlet i kommunestyret.