Tromsø formannskap har 6. september vedtatt å fremme den tilsynelatende geniale reguleringsplanen å flytte all skyteaktivitet i kommunen til et stort felles anlegg på eksisterende skytebane i Kjoselvdalen-Tønsnes. Dette til stor jubel fra skyttermiljøet.
På spørsmål hva skytterne selv mener om de støyproblemer som skytingen påtvinger beboerne i lokalområdet, får man som standardsvar at ingen liker skyting uansett hvor man anlegger skytebaneanlegg, det er de vant med og vender det døve øret til alle argumenter. Spørsmålet om det kan skyldes hørselstap etter skyting forblir ubesvart.
Slik det fremkommer av media er det i planleggingen omhyggelig presisert at lyddempende tiltak vil bli foretatt, og det er prisverdig. Meningen er å redusere støy som oppstår i skuddøyeblikket til lavstøy.
Det er en type støy som i bedriftshelsetjenesten omtales som peaks (impulsstøy). Jevn og kontinuerlig støy, ikke minst i jobbsammenheng, er lettere å «venne seg til», ikke minst lavstøy, selv om også dette på sikt medfører helseplager.
Hva med støyreduserende tiltak for å dempe ekko som oppstår på grunn av topografien?
Et landskap med bratte åskanter på hver side av et mindre dalføre som danner en vinkel med en viss paraboleffekt gir et kraftig ekko, noe som nære beboere til fulle kan bekrefte.
Støydempende tiltak ved rifleskyting vil hovedsakelig redusere lyden til sidene for skuddet, men ikke lyden som følger prosjektilbanen og med full styrke slår inn mot åskanten bak målskivene.
Dermed oppstår sekundær støy i form av ekko. I Rieber-rapporten som er lagt til grunn for formannskapets behandling fremgår ikke klart hvordan Rieber ser for seg på hvilken måte man effektivt kan redusere ekkoeffekten.
Det gjelder både rifle, men ikke minst ved leirdueskyting fra hagle som krever fri sikt med høyere støyplager på grunn av en langt større skuddsektor med tilsvarende større og friere støysektor.
Selv om det skulle lykkes å redusere både primærstøy i avfyringsøyeblikket og sekundærstøy som ekko, er beboerne like fullt fanget i støyfella.
Å bo i et område, selv med svakstøy over tid, hvor beboerne etter en slitsom dag kommer hjem for å ta seg igjen, ikke minst på fritiden i helgene, er en sentral og negativ helsefaktor.
LES OGSÅ: Vil ha elbuss rundt Tromsøya
Beboerne har lenge holdt ut nåværende støyplager i håp om at skytebanen i Kjoselvdalen-Tønsnes skal nedlegges og overføres til et felles anlegg i betryggende avstand fra boligområde.
Man trodde også at saken var avgjort etter Sweco Grøner-rapporten som fant Kjoselvdalen som minst egnet blant flere alternativer.
Fra sentralt politisk hold opplyses at i saksfremlegget til formannskapet var ikke kommunens eget helsevesen rådspurt eller bedt om kommentarer/innspill.
Tidligere uttalelser fra fylkeskommunal tilsynsmyndighet var heller ikke kommet med. Hvordan kan dette være mulig?
Langvarige støyproblemer, selv lavstøy over tid, har dokumentert skadelig innflytelse på helsa.
Det kan være fare for å utvikle høyt blodtrykk som med tiden kan føre til hjerneslag eller hjerte-kar-sykdommer. For ikke å snakke om de psykososiale problemer som knyttes opp mot helse, trivsel og bomiljø på fritiden.
Bare dette spørsmål alene har så stor helsemessig betydning et det i seg selv bør vurderes som en egen sak.
At kommunens egen helsetjeneste ikke er rådspurt i et så opplagt helsespørsmål, kvalifiserer til grov saksbehandlingsfeil.
Spør du meg, bør hele innstillingen forkastes og tas opp til ny vurdering hvor både kommunens helsetjeneste og i dette tilfelle også spesialist helsetjenesten kommer med sine innspill.
Og ikke minst er det viktig med en ny og langt mer troverdig uttalelse fra Rieber hva de kan gjøre med ekkovirkningen.