Fra sidelinja

«Pengegaloppen i torskens hjemland»

Er det «komiske Ali» som har skrevet manuskriptet til Erna Solberg når hun nå skal ut og «redde» Lofoten, Vesterålen og Senja fra økonomisk nød og elendighet ved å sette i gang oljetoget sør i landsdelen? 
meninger

Jeg spør, fordi dette budskapet kunne vært revet av notatblokka til Karl Erik Schjøtt Pedersen i Norsk olje og gass. I deres verden gir man nemlig blaffen i at man egentlig klarer seg ganske godt mellom holmer og skjær på denne kysten. Det gjelder både lokalbefolkningen og vennene deres, torsken. I stedet maler man altså «fanden på veggen», og ser skikkelig grå og bekymret ut i maska på vei ut av sminkerommet.

Men vi her ute er ikke dummere enn at vi ser sammenfallet av interesser her. Norsk petroleum vil gjerne utvide feltene sine på sokkelen. Det er greit nok. Virksomheter vil gjerne lykkes enten oljeprisen er høy eller lav. Eierne skal ha sine utbytter, staten sin skatt, og fagfolkene vil bli enda bedre. 

Politikere på sin side, mangler alltid penger. Valgløfter skal betales med harde penger som egentlig ikke finnes andre steder enn i oljefondet. Den latterlige flyseteavgiften til Ernas beste venn, Venstre, dekker jo ikke all verdens utgifter. 

Dessuten skal flere partikyllinger og lojale medarbeidere ha jobb. Helst i statsapparatet. Derfor vokser det nærmest ukontrollert om dagen. Til tross for at det var en av de viktigste områdene regjeringen skulle «ta ned» hvis de vant valget. Ap kunne gjort det samme.

Resultatet til nå er blitt grundig kritisert av sentrale økonomer. Man øker bruken av oljepenger utover det som er forsvarlig, og er vettskremt for at oljefesten skal ta slutt. For sokkelen tørker inn, rent petroleumsmessig. Feltene som er tilgjengelige er færre. Storfunnet Johan Sverdrup utafor Stavanger er det eneste av betydning en kan se fram til som større fremtidige inntekter til oljefondet.

Pengene flyr nemlig som konfetti for tiden, og det stilles stadig større spørsmål ved hvor bærekraftig tappingen av oljefondets avkastning er for tiden. En forsyner seg nå med rundt 3 prosent av et fond på 7000 milliarder kroner som sliter med å nå selv denne avkastningen. Det betyr at cirka en sjettedel av statens samlede utgifter på vel 1200 milliarder nå dekkes av fondet. Mer enn noen gang i fredelige økonomiske tider.

Det betyr at om vi ikke hadde hatt disse gamle pengene ville vi måttet låne samme beløpet årlig, og pådratt oss en stygg gjeld som fremtidige generasjoner ville fått regningen for. Vi ville ha havnet i den samme økonomiske spiralen som Hellas.

Så vi må finne mer olje og gass for å holde liv i oljealderen og politikernes grenseløse kåtskap etter mer penger til å strø rundt seg i valg.

Dette er nok den egentlige årsaken til jakten på det svarte gull nordpå. Ikke krokodilletårene overfor Lo/Ve/Se.         

Jeg skal i dag ikke ha altfor sterke meninger om vi burde gjøre det ene eller det andre med ressursene under havbunnen her nord. Det er et politisk valg som jeg skal la politikerne på Stortinget avgjøre. Men som stemmeberettiget i fedrelandet vil jeg ha grei beskjed. Ikke disse pressemeldingene fra den oppblåste staben av kommunikasjonsrådgivere i regjeringskvartalet som tåkelegger budskapet inntil det absurde.

I neste måned skal vi få et nytt forslag til statsbudsjett for neste år. Det siste før neste valg. Lekkasjene fra dette vil komme i hopetall, innsmigrende frisert og polert av den massive gjengen i statsapparatet. Vi kommer til å få se det lille Venstre og KrF sitte og true med represalier overfor en regjering de har holdt liv igjennom tre år nå. 

Vi fikk dessuten se hvor mye samarbeidsavtalen med Høyre og Frp var verd, når verken statsministeren eller oljestatsråden «husket» hva de hadde avtalt med støttepartiene sine, KrF og Venstre.

Som om regjeringen bryr seg om dem året før et valg. Alle vet at ingen feller en regjering på tampen av perioden. Så selv om kjeften til småpartiene aldri har vært mer opprevet enn den er for tiden, har kortene de sitter med heller aldri vært dårligere. 

Ap, på sin side, kommer til å sitte stille i båten og vente på at galluptallene skal fyke i været. Det eneste vil være at frieriet til KrF ikke må bli for åpenlyst.

Man trenger ikke, som velger, å være synsk for å se denne fremtiden i det lille og enkle landet vårt. 

Mens torsken, som ikke har stemmerett, svømmer, tilsynelatende, stille nede i havet og aner ingenting…