Inntil ganske nylig trodde de fleste at samene kom i samlet flokk fra Sibir og at samene var et urfolk som kom før alle andre. Men fremskrittene i DNA-forskningen førte til at denne oppfatningen raskt forsvant for 10 år siden.

Alternative hypoteser, bygd på mer realistiske forutsetninger, har derfor erstattet gamle teorier.

Nyere forskning viser at samenes bosettingshistorie etter istida er en kombinasjon av flere påfølgende innvandringer av ulike små folkegrupper som kom til Finnmark på ulikt tidspunkt, og fra ulike deler av Europa og Asia (Ingman og Gyllensten, 2006).

Det er mutasjonene i de mannlige og kvinnelige kjønnskromosomene/mitokondriene som dokumenterer folkevandringsrutene.

De små endringene i kjønnskromosomene fra far til sønn og fra mor til datter, gjør det mulig å følge de lange linjene i fars- og morslinjenes vandringer mot nord.

Mutasjonene blir inndelt i såkalte ”haplogrupper”, som har fått ”navn” med bokstaver og tall.

De viktigste mannlige haplogruppene blant samene i Finnmark er tre undergrupper av N1c, I1 og R1a, mens de viktigste haplogruppene blant samiske kvinner er undergrupper av V, U5b1 og i mindre grad av H1 (som dominerer ellers i Vest-Europa og Norge).

Slike navn og begreper er kanskje nye og ukjente for mange, men de er likevel nødvendige for å forstå de historiske prosessene. I denne artikkelen er disse betegnelsene noe forenklet.

Når det gjelder samiske menn er situasjonen ganske grei: De to eldste, litt større haplogrupper kom nordover fra Tyrkia via Balkan og Schleswig-Holstein (undergruppe av I1) og fra områdene nord for Svartehavet (ei undergruppe av R1a), begge i steinalderen.

De befolket etter hvert store deler av Norge og Sverige, og etterkommerne utgjør i dag fortsatt over halvparten av alle menn i Sør-Norge og nesten halvparten av den mannlige, samiske befolkning i Finnmark, sammen med ei mindre undergruppe av R1b som trolig kom fra Spania.

Resten av den nåværende mannlige, samiske befolkningen (undergrupper av N1c1) kom til Finnmark mye senere (trolig cirka år 0).

Denne gruppa kom fra Vest-Russland via Sør-Finland og brakte med seg det samiske språket og andre samiske kulturtrekk vestover og nordover.

Den mannlige samiske befolkningen i Finnmark består altså av en halvpart med europeiske aner som er kommet via Norge og Sverige, og en halvpart som kom mye senere fra Russland og Finland.

Det er integreringen av denne siste innvandringsbølgen av menn til Finnmark (N1c) som har gjort også en del, men ikke alle, av de opprinnelige grupper av mannlige ”nordmenn” i Finnmark (særlig I1 og R1a) til ”samer”.

De samiske kvinnenes vandring mot nord har en mer uklar historie: De to dominerende, kvinnelige haplogruppene i Finnmark (undergruppene av V og U5b1) har mutasjoner som oppsto i Spania (K. Tambets m.fl., 2004), men som i dag er spredt nokså tynt ut over det meste av Europa.

Spørsmålet er hvilke ruter de fulgte nordover – begge eller den ene kan ha dradd gjennom Vest-Europa, langs Atlanterhavet mot nord, men alternativt kan de ha dradd nordøstover, og ha kommet til Norge og Finnmark sammen med de mannlige (”norske”) haplogruppene I1 og R1a.

Men uansett må de ha kommet til Finnmark lenge før den tredje store mannlige samiske haplogruppa (N1c).

De fleste samiske kvinner og gruppe N1c av samiske menn har med andre ord svært ulike innvandringshistorier.

Bare noen ytterst få kvinnelige samer i Finnmark (haplogruppe D5) har røtter i de områder av Russland der haplogruppe N av samiske menn har sine røtter.

Det levde altså folk i Finnmark flere tusen år før undergruppe N1c av samiske menn kom nordover.

Og de opprinnelige innflytterne etter istida (I1 og R1a) ser ut til å ha bodd der hele tiden fra varmeperioden etter steinalderen, uten å ”dø ut”, som enkelte har hevdet.

Dagens samiske befolkning har altså utviklet seg ved at ei gruppe menn fra Sør-Finland og Vest-Russland, med et nytt språk, for 2000 år siden ble integrert i en eksisterende befolkning med ”norske” og ”svenske” gener.

Haplogruppene av I1 og R1a i Finnmark er i dag fordelt mellom ulike nært beslektede folkegrupper: Noen finnmarkinger er blitt ”samer”, noen ”sjøsamer” og noen er fortsatt ”nordmenn”.

Uansett hva man skal kalle samene, så passer det dårlig å kalle dem et urfolk (i betydningen ”de som kom først”).

I realiteten kom den genuint russiske/finske/samiske delen av menn – og det samiske språket – sist.