EUs kompliserte system for kjøp og salg av klimagasskvoter har vært en fiasko i mange år. Norge har sluttet seg til dette eksperimentet for å få ned utslippene av klimagasser, men kan utmerket godt klare seg uten. Det enkle knepet som skal til, består av å vri litt på det sentrale politiske spørsmålet som skal løses: Myndighetene må slutte å fokusere på ønsket om å redusere CO₂-utslippene i Norge, og heller ha fokus på å bytte ut fossil energi med fornybar energi, i kombinasjon med en hensiktsmessig premiering av realistiske tiltak.
Alternativene er nesten identiske, men de fører til helt forskjellige handlingsmuligheter: Det første er søvndyssende, avsporende og virkningsløst; det andre kan bety mye for Norge, økonomisk og miljømessig.
Norges vannkraftoverskudd varierer som kjent mellom 0 og 20 TWh pr. år. Fossilbruken i Fastlands-Norge er på cirka 75 TWh. Ingen tror at Norges overskudd på fornybar energi i 2050 vil kunne bli på mer en 40–45 TWh (i beste fall), uansett hvor mange vindmøller som bygges, uansett hvor ”vått og vilt” været måtte bli, uansett hvor mye matjord som brukes til produksjon av bioenergi, uansett hvor mye vi energieffektiviserer, uansett om husstandene reduserer temperaturen i stua til 16 grader og selv om vannkraft gir større effekt enn olje og gass. Norge har likevel bare det vi trenger av fornybar energi om klimamålene skal nås.
Norge bør derfor bruke det meste av sin fornybare energi her hjemme, om CO₂-utslippene skal ned til et nødvendig minimum. Men Stortinget har overraskende nok helt andre planer – ikke bare skal vårt lille overskudd fortsatt eksporteres – Norge skal faktisk eksportere mye, mye mer enn overskuddet. Samtidig som Norge mangler halvparten av den energien som trengs, planlegger regjeringen og kraftbransjen flere nye eksportkabler for strøm til EU. Konsekvensene er det ingen som snakker om i dag: Det planlagte energiunderskuddet skal dekkes blant annet gjennom import av fossil energi fra EU, fordi regnestykket ellers ikke vil gå opp.
Regjeringens strategi støttes dessverre av alle partier på Stortinget, selv om Norge trenger all egen vannkraft til nasjonale miljøtiltak, til ny industri og til nye arbeidsplasser når oljeinntektene skal fases ut – uten at forbruksprisen fordobles.