På Tromsø kommunes nettside står det skrevet noen fine ord:
«Eldre som bor hjemme og som har behov for å komme seg ut for å treffe andre mennesker kan søke om dagopphold i institusjon/bo- og servicesentrene. Det må foreligge et kvalifisert behov hos bruker for at dagopphold blir innvilget. Institusjonen har transportordningen som medfører at brukeren blir hentet om morgenen og kjørt hjem på ettermiddagen.»
Det høres ut som kommunen vår er frempå i forhold til forebyggingsfokuset som ligger i Omsorg 2020 (Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2010). Dagsenter er ikke er en lovpålagt tjeneste, men det ligger noen føringer i Helse- og omsorgstjenesteloven om kommunens ansvar for dagaktivitetstilbud. I paragraf 3–3 heter det blant annet at «Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer.»
Videre står der at «Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.» Det er imidlertid ikke utformet en individuell rettighet til den enkelte innbygger, og det konkrete innholdet og utformingen av slike tiltak er i stor grad opp til den enkelte kommune.
I Tromsø kommune er det slik at man har opprettet et dagsentertilbud for dem som måtte være i målgruppen for denne tjenesten, og dette innebærer også som det står på nettsidene at «bruker blir hentet om morgenen og kjørt hjem på ettermiddagen». Dette er helt i tråd, men Meld. St. 26 (2014–2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste» som belyser mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukerne bor, og at en større andel av tjenestene leveres i kommunene.
Men så dukker det opp noen skjær i sjøen som gjorde at de fine formuleringene på nettsidene mistet noe av sin verdi. Det viser seg at det ligger «politiske føringer» som gjør at dette tilbudet slett ikke gjelder alle i vår kommune. Hvis du er blant den delen av befolkningen som bor i distriktet vårt, så blir dagsentertilbudet du søker på avslått med begrunnelsen at «du bor for langt bort, dette handler om transportavtalen og transportutgifter». Dette finner jeg svært interessant, jeg leste ikke noe om dette på nettsidene og jeg blir med ett usikker på om jeg overså noe med liten skrift et sted.
Hvis man tar en titt i formålsparagrafen i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. står der at lovens formål er særlig å:
Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne.
Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer
Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre
Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud
Vi ser at her vektlegges i stor grad dette med likeverd og likestilling. I min forståelse av disse begrepene betyr det at det skal ligge en grunnleggende vurdering av hvilke behov den enkelte har og hvilke tjenester som skal gis med utgangspunkt i like prinsipper, ut i fra en individuell vurdering av helsetilstanden, ikke ut i fra bostedsadresse.
Med dagens ordning får man ikke innstilt vedtak på dagsenter på grunn av at saken stopper i problemstillingen i forhold til transportavtalen som ligger til grunn og økonomi, ikke ut i fra et spørsmål om man innfrir kriteriene for dagsenter.
Jeg tar en nærmere titt på kommunens anbudsgrunnlag. I anbudet til kommunen står der at «Det skal tilstrebes at kjøretiden ikke overstiger mer enn 1 time per vei.» Dette sier meg at vi fremdeles er godt «innafor» og at her ligger fremdeles ingen geografisk avgrensning på hvilken del av befolkningen som får tilbudet.
I kommunestyrevedtak fra 27.11.13 sak 143/13 står derimot noe interessant om saken. Vedtak pkt. 7: «Brukere som bor utenfor sonen for trygghetsalarm gis ikke tilbud om dagaktivitetsplass på ordinært dagsenter.»
Sakene treneres i diverse saksgang, vedtekter, klageinstanser og så videre, og en diskusjon innad i kommunen på om dette ligger i eller utenfor transportavtalen og anbudet, for vi har ikke politisk ryggdekning for økonomiske prioriteringer som at den enkelte enheten skal betale 1700 kroner per dagsenterdag for å gå utover transportavtalen som allerede eksisterer.
Det står faktisk i kommunestyrevedtaket at brukere utenfor denne sonen ikke gis tilbud om dagsenterplass, så her ligger det ingen mandat å tildele dette tilbudet hvis man bor utenfor en viss grense.
Igjen sitter brukeren som skulle mottatt denne tjenesten som den tapende tredjepart, uten et vedtak eller en tjeneste. Hvor kostnadsbesparende dette kan være er jeg usikker på, når man må øke tjenester for disse brukerne på andre områder. Men det er ikke i tråd med verken Omsorg 2020, Helse- og omsorgstjenesteloven eller hva som står på kommunens egne nettsider, og Tromsø kommunes motto «Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø» mister noe av gløden i en såpass ekskluderende politikk.