Flere regjeringer har satt seg høye mål for å bekjempe mobbing. Resultatmåling på slike områder er ingen eksakt vitenskap, men det er i alle fall intet som gir grunnlag for å redusere innsatsen. Det viser en landsdekkende Norstat-måling hvor åtte av ti rektorer sier at de kjenner til nettbasert mobbing på sin skole. Nesten like mange synes det er vanskeligere å oppdage nettmobbingen enn den ”tradisjonelle”. Forståelig nok, tenåringenes bruk av Facebook, Snapchat og Instagram er arenaer de færreste voksenpersoner har særlig oversikt over.
Flere fenomener – og problemer – som alltid har eksistert, forsterkes av sosiale medier. Det gjelder i minst like stor grad for godt voksne som før nettets tidsalder måtte nøye seg med å dele sine frustrasjoner og sitt hat med dem som fysisk satt nærmest. Skal vi ha noe håp om å gjøre nettroll til en utdøende rase, må det bli en helt annen bevissthet på nettvett. Nettmobbing i elevmiljøer kan lett bli en rekrutteringskanal i feil retning.
Blant annet flere TV-dokumentarer har vist voksne nettroll som beklager sine utgytelser når de avdekkes og oppsøkes, og gir inntrykk av å forstå rekkevidden av sin tankeløshet. Å konfronteres med sine gjerninger må være en del av strategien overfor nettmobbing i skolemiljøer. Nå er det er neppe tvil om at lærere over hele landet gjør en stor innsats når det gjelder bevisstgjøring. Stadig flere skoler innfører dessuten mobilforbud i skoletiden, et tiltak som kan utvilsomt kan gis flere begrunnelser.
Noen snarvei i kampen mot mobbing finnes nok ikke. Men innlevering av smarttelefonene før skolestart vil i det minste hindre snikfotografering i dusjen og andre bidrag til mobbetilfeller som etter norsk lov er straffbare forhold. Det burde også være håp om at en mobilfri skolehverdag kan dempe noe av den nettbaserte massesuggesjonen som lett kan oppstå når netthets fungerer som en inngangsbillett til den kule gjengen. Uansett blir det jo lettere, både å følge med i timen og å oppdage verdenen og mulighetene utenfor displayet.