Like sikkert som at Paven er katolikk, har man siden tidenes morgen kunnet «banke på» at Frp ville stå for mindre skatt, lavere bensinavgifter og ingen bompenger.

Da forløperen for Frp, Anders Langes Parti, i 1973 for første gang kom inn på Stortinget, var det nettopp skatter, avgifter og offentlig innblanding han ville til livs. Det var nøyaktig det samme Siv Jensen gikk til valg på for tre år siden, som gjør at hun nå sitter i regjeringen.

Fremskrittspartiet er de eneste som har vært urokkelig i sitt budskap rundt dette. De mer bisarre utenrikspolitiske utspillene fra tidlig 70-tall, som helhjertet ga støtte til Apartheid, har med årene blitt luket vekk, men protesten mot alt som luktet av bil- og bensinavgifter var nærmest meislet inn i DNA’et til partiet.

Så ekstrem var motstanden mot dette, at Carl I. Hagen valgte å felle mindretallsregjeringen til Kåre Willoch, da de ville innføre bensinavgift i 1986. Frp hadde på den tiden to representanter på Stortinget, men var likevel tunga på vektskåla for at Høyre, Sp og KrF fikk danne regjering.

Og for å markere hvor sterkt han var mot forslaget, valgte Hagen heller å la Arbeiderpartiet regjere, enn å la Høyre få innføre bensinavgift med hans støtte.

Det tok noen tiår å få normalisert forholdet mellom de to partiene etter dette, men i 2013 dannet i alle fall Høyre og Fremskrittspartiet regjering for første gang.

Og det var en merkelig seanse da partiene i forrige uke la fram forslag til nytt statsbudsjett, og Frp nå var med og fremmet høyere bensinavgifter. På snodig vis har sirkelen blitt sluttet.

En annen viktig kjepphest Frp har ridd i mange år, er at folk skal slippe å betale bompenger. Da regjeringen feiret sine første 1000 dager i posisjon, kunne samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen samtidig feire rekord når det gjaldt innsamlede bompenger.

24 milliarder kroner – 24 millioner kroner hver dag – så mye har ingen annen regjering vært i nærheten av. Frps statsråd rett og slett utklasser sin forgjenger Liv Signe Navarsete (Sp) med seks milliarder.

Dette setter uttalelsen til Frps daværende samferdselspolitiske talsmann, Bård Hoksrud, fra juni 2013 i et komisk lys: «Jeg kan garantere at det blir bompengefritt over hele landet». Nuvel.

I samme statsbudsjett som Veibruksavgiften økes med 35 øre på diesel og 20 øre på bensin, blir det imidlertid lovet lavere bompenger på noen veier, bare ikke rundt de store byene.

Siv Jensen mener hun vil redusere avgiftene med 10 prosent på riks- og fylkesveier, noe som tilsvarer 500 millioner kroner. Dette er fortsatt et stykke unna å komme ned på nivået til forrige regjering, som jo ikke hadde bompengefrihet som mantra, men det sukrer pillen litt.

En annen seier Frp har vunnet i forhandlingene, er at årsavgiften på bil blir redusert med 12 prosent og at det blir nye pendlerfradrag for kjøretøyer, som en reell skattelette for næringslivet.

En Twitter-melding på fredag summerte på en utmerket måte følelsene en del av protestvelgerne må sitte igjen med: «Økte bensinavgifter, mer bompenger – hva blir det neste? At Siv Jensen inviterer flere flyktninger til å komme til Norge?». Når ikke Frp er til å stole på i slike spørsmål, hvem skal man da henvende seg til?

Samtidig må man berømme Frp for å skjønne at opposisjon og posisjon er to forskjellige ting. Med et slikt kompromiss har Frp vist at de evner å sitte i regjering og komme fram til et forlik.

De har ikke nødvendigvis vært enige, men i praktisk politikk har de vist seg langt mindre ekstreme enn de dystre spådommene ville ha det til.

Nå gjenstår det bare å se om partiene som denne gang sitter på vippen – KrF og Venstre – godtar forslaget, eller om de også velger å «gjøre en Hagen» ved å velte regjeringa over bensinavgiftene.