Eiendomsskatten skulle liksom løse alt – det var bare et lite problem.

Tirsdag ettermiddag la administrasjonssjefen i Tromsø kommune fram den såkalte Økonomirapport II på en pressekonferanse. Hun kunne fortelle at kommunen har brukt 102,9 millioner kroner mer enn budsjettert. Så godt som hele overforbruket skjer innen helse- og omsorgssektoren.

Varsellampene har blinket frenetisk lenge, men det er ingen glede i å kunne ytre: «var det ikke det vi sa». Kommuneøkonomien er nok en gang kjørt i grøfta, selv om bekymringene er blitt meldt inn fra mange hold. Rådene om å drive med lavere bemanning, har ikke blitt fulgt, og resultatet er fullstendig som forventet.

Planen var at en økning i eiendomsskatten skulle dekke underskuddet, men resultatet foreløpig peker i retning av 60 millioner kroner i minus. Strikken er strukket til det ytterste for tromsøfolk, så noen ytterligere økning i eiendomsskatt er uaktuelt. Å løse alt med bompenger, er heller ingen farbar vei. Man må nesten ta tak i problemet, som er så oppe i dagen at man ikke kan unngå å se det. Bemanningen innen helse- og omsorgssektoren må reduseres.

Selv tidligere Ap-ordfører Herman Kristoffersen ber den politiske ledelsen om å revurdere sin linje. «Jeg skulle ønske at noen kunne fortelle meg hvordan man skal spare flere hundre millioner helt konkret. Eller er det planen at vi skal ligge på disse nivåene fremover, uten at det tas vesentlige tak i det offentlige forbruket? Jeg tror ikke at det er lett å ta ned kostnadene i den kommunale driften, men det må likevel gjøres», skriver han i sin kommentar i iTromsø.

Det er viktig å merke seg at nesten alle kommunale utgifter er utgifter til stillinger. Som Herman tørt kommenterer: «Det er begrenset hvor lite toalettpapir man kan greie seg med.»

Venstres Jonas Stein mener også at det må bli slutt på praksisen med å «verne» sektoren fra økonomiske realiteter. «Det har vært et blindspor å øke eiendomsskatten når man samtidig ikke har vært villige til å se på kostnadsnivået i kommunen for å tilpasse utgiftene», sier han.

Høyres medlem i formannskapet, Anna Amdal Fyhn, er rystet over utviklingen. «Nå virker det som hele sektoren er totalt ute av kontroll. Det kan ikke være slik at det eneste kommunen skal drive med er helse- og omsorg», sier hun.

Hun etterlyser konkrete tiltak for å få det hun kaller kontroll over kostnadene. «Man må ta flere grep. Dette kan ikke fortsette, og nå må man se på aktivitetsnivået – vi kan ikke ligge skyhøyt over resten av ASSE-kommunene, sier Fyhn.» (*ASSE-kommuner er såkalte storbykommuner, foruten Oslo).

Hadde Tromsø kommune vært en bedrift eller en fotballklubb, ville vanstyret for lengst ført til at man ble «satt under administrasjon». Og dem som da hadde fått ansvaret, ville sporenstreks gått i gang med å slanke staben. Verre er det ikke.