Tirsdag sprang økonomibomba i Tromsø. Ifølge de kommentarene som vi kunne lese på Facebook og i de lokale mediene, enten de ble skrevet av Skjalg Fjellheim, Stig Jakobsen, gruppeleder i Høyre, Erlend Svardal Bøe, eller kommentert av Venstres Jonas Stein eller Høyres Anna Amdahl Fyhn, så var det en bombe av voldsomme dimensjoner.

Les mer: - Kommunen er i en alvorlig økonomisk krise

Naturligvis er det fristende både å være først på ballen, og prøve å treffe hardt. Men hvor treffsikker var kanonaden mot oss som nå utgjør det politiske flertallet i kommunestyret i Tromsø?

Jeg hadde dessverre ikke anledning å være til stede under presentasjonen av Økonomirapport 2/2016 som administrasjonssjef Britt-Elin Steinveg hadde, slik at jeg ikke vet hva som ble sagt der. Men jeg har nå lest rapporten, som ligger i sakspapirene til formannskapsmøtet 11.oktober. Jo da, det er all grunn til å slå alarm om driftsnivået, særlig innafor helse og omsorg og skolesektoren i forhold til vedtatt budsjett. Og det er bra at kommentatorene fokuserer på driftsnivå i forhold til budsjett.

Les mer: Kommunens overforbruk kan føre til oppsigelser

Det var det samme vi gjorde da regnskapet for 2015 for Tromsø kommune ble lagt frem. Da ble det imidlertid retta et stormløp mot oss fra nøyaktig de samme personene og et samla Medie-Tromsø. Regnskapet for 2015 viste jo overskudd! Hva er det så Økonomirapport 2/2016 viser; Jo, den viser at det er et merforbruk/driftsunderskudd på 62,9 millioner kroner. Men det som overhodet ingen av de nevnte kommentatorene nevner er at vi har klart å opparbeide hele 90,5 millioner kroner i disposisjonsfondet.

Disposisjonsfondet som Hilmarsen-byrådet hadde tømt fullstendig ved slutten av 2015! Dersom vi gjør det samme, er altså prognosen 27,6 millioner kroner i overskudd. Dersom noen av innsparingstiltakene frem mot årsskiftet lykkes, vil overskuddet kunne bli enda større. Dette betyr sjølsagt ikke at den økonomiske situasjonen ikke fortsatt er svært alvorlig i Tromsø kommune. Jeg vil oppfordre alle til å lese de 71 sidene i økonomirapport 2/2016. Ikke minst om situasjonen i helse- og omsorgsektoren.

Da kan vi kanskje få en kunnskapsbasert diskusjon, og utvikle denne kolossalt store sektoren, med over 1 milliard kroner i årsbudsjett, som er så viktig for befolkningas helse og omsorgstilbud, i samarbeid med både ansatte, deres organisasjoner, pasientene/brukerne og deres pårørende. Det som for min del synes åpenbart er at tida med New Public Management (npm) er over, og at bestiller/utførermodellen har utspilt sin rolle. Likeså viser rapporten den kostnadsdrivende effekten av fritt brukervalg i hjemmetjenesten og annen privatisering av tjenester.

Det er også svært tydelig at Rødts og mine advarsler helt tilbake fra 2009 om hvordan samhandlingsreformen ville belaste kommunen har slått til. Det blir helt sikkert en interessant og ikke minst viktig budsjettprosess i høst. Men skal vi få en edruelig og seriøs diskusjon og et arbeid for å bedre økonomien for å skape et bærekraftig grunnlag for en god velferdskommune, må vi forholde oss til realitetene. Det holder ikke å henfalle til grunnløs øyeblikksretorikk.