I løpet av de år jeg har vært hovedtillitsvalgt, syv år, og flere år før den tid, har den økonomiske situasjon i sektoren vært i fokus. Jeg kan ikke huske at tjenesten har blitt omtalt økonomisk positivt noen gang!
I tillegg til at tjenesten er i økonomisk ubalanse finner vi der også de med høyest sykefravær. Den totale situasjon fremstilles som en tjeneste ledet av udugelige ledere som ikke klarer å drifte i balanse og har de sykeste ansatte? Selvfølgelig stemmer det IKKE.
LES OGSÅ: «Nye Otium – et løft for eldreomsorgen»
Lederne i Tromsø kommune er gode ledere som gjør så godt de kan med de midler de har til rådighet, og at de ansatte har et høyt sykefravær kan være en direkte årsak av den totale situasjon. Ansatte i tjenesten, innenfor både sykehjem, hjemmetjeneste og oppfølgingstjenesten (utviklingshemmede, psykisk syke og rusrelatert) har et tungt fysisk og psykisk yrke med mange tunge løft, der de risikerer å bli slått og klort av brukere som ikke er klar over sine handlinger. Den enkelte pasient skal ha mat og stell, og det er beklageligvis ofte bare det som det blir tid til.
Å gi rett tjeneste til den enkelte, på riktig nivå er et sammensatt problem som ikke kan fremskrives enkelt i forhold til statistikker som blir utarbeidet. Skal det drives forebygging som kan få ned/ utsette større behov for den enkelte eller er det pleieoppgaver som skal gis?
Er det behovet for hjemmetjenester eller er det sykehjemsplass? Situasjon i Tromsø kommune er at vi har for få sykehjemsplasser, selv når nye Otium står ferdig vil det knapt dekke behovet i et par år før vi igjen har for få plasser. Dette medfører et stadig økt behov for hjemmetjenester.
Å sette seg ned og holde i hånden eller ta en kaffekopp sammen med brukeren må i dagens situasjon ofte prioriteres bort. De ansatte skal også prate med og trøste pårørende i forskjellige situasjoner, som for eksempel når deres mor eller far er alvorlig syk eller når de dør.
Denne tjenesten skal gis 24/7 hele året, noe som betyr at de ansatte arbeider til alle døgnets tider, ukedag, søndag, julaften og 1. mai når samfunnet ellers er i fritidsmodus. Assistenter og helsefagarbeidere spesielt, er engasjert/ansatt i små stillinger for at turnusen skal «gå opp» i helgene, noe som medfører at de er nødt til å jakte på ledige vakter og tør ikke si nei for de er avhengig av ei lønn å leve av for seg selv og sin familie.
Hverdagen deres er godt beskrevet flere gang og i forskjellige fora, aviser og radio og TV. Ved hvert valg kommer fine lovnader om at NÅ skal det satses på pleie omsorg, NÅ skal alt bli bedre, men skjer det? NEI. Det er økonomirapporten 2 til Tromsø kommune en bekreftelse på.
Ikke på grunn av, men til tross for denne situasjon er de ansatte dedikert til oppgaven. De brenner for de syke og de eldre, de som har litt mindre bagasje med fra starten og de ansatte gjør en fantastisk jobb med de ressurser som de har. Hverdagen er ikke rosenrød og som regel går de hjem med vissheten om at de kunne gjort mer om de bare hadde hatt TID.
Budsjettet er stort sett uforandret i forhold til tidligere, man klarer ikke forutse den reelle økningen av behov for tjenester. Behovet vokser seg stadig større enn det som blir budsjettert, og vi er (kommer) i en stadig voksende spiral. Hva er årsaken da?
Legene er blitt flinkere til å stille diagnoser, og ved en diagnose utløses rettigheter, hver person er unik og det som er rett hjelpetilbud til en er nødvendigvis ikke rett for en annen. De tildelte timene til den enkelte stemmer kanskje ikke i forhold til behovet. Når det blir uoverensstemmelse her, medfører det et avvik som blir ført som overforbruk selv om det er et reelt behov som må dekkes.
Når denne saken så blir slått opp stort i avisene, hva er da formålet? Enda flere som må springe fortere slik at vi sparer ei vakt til ute i tjenesten, i dag leies det ikke inn vikar ved egenmeldt sykefravær inntil tre dager. Konsekvensen da blir økt belastning på de ansatte som igjen fører til enda mer sykefravær?!
Tromsø kommune er i gang med flere prosjekt, blant annet Heltid -Deltid, som når det blir implementert i kommunen, vil medføre flere store/ fulle stillinger som vil gi bedre kvalitet og kontinuitet i tjenesten. Det vil bli forutsigbart både for brukeren hvem som kommer og de ansatte får en mer stabil hverdag, de får blant annet mindre opplæring av nye medarbeidere.
Når vi får større stillinger vil ansvarsfølelsen overfor brukerne og de øvrige ansatte øke. Dette vil kunne medføre mindre sykefravær og den ansatte kan være trygg i sin økonomiske situasjon.
Til slutt: Tromsø kommune sliter med rekruttering til tjenesten, dette fokuset på økonomien er IKKE et argument for å rekruttere flere kompetente sykepleiere/ helsefagarbeider og andre yrkesgrupper til kommunen. Vi må løfte blikket å ha fokus på den gode arbeidsplassen med det gode arbeidsmiljøet, som faktisk gjør at de ansatte trives.
Tromsø kommune ER en god kommune å være ansatt i.