«Nettmobbing: påvirker det barn og unges psykiske helse?»

Debatt

Du ser ungdommer gående, stående, sittende, ofte flere sammen, tilsynelatende helt oppslukt av mobiltelefonen: på gata, kjøpesenteret, butikken, i stua, på vei til og fra skolen, på skolen og nær sagt overalt.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Og med å være pålogget nær sagt til enhver tid følger det en rekke muligheter og nye utfordringer. De sender og får meldinger, ser og deler morsomme videosnutter og mye annet. Ungdommene som er pålogget kommuniserer både med kjente og ukjente gjennom spill og chat på ulike sosiale plattformer.

De fleste ungdommer opplever dette som noe positivt, men det er også slik at det fremdeles er mange ungdommer som også har negative opplevelser på nett. Dessverre ser vi ganske ofte medieoppslag om at ungdommer blir trakassert, truet og ekskludert og ignorert gjennom sosiale medier.

Tall fra medietilsynet om nettmobbing blant barn og unge viser at 15 prosent av unge i alderen 9–16 år opplever at noen har vært slemme mot dem eller at de har blitt mobbet på internett, spill eller mobil, enten ukentlig, månedlig, årlig, eller sjeldnere enn én gang i året. Av disse opplever syv prosent dette hver måned eller uke. Det er også flere som blir nettmobbet når de blir eldre. I alt 36 prosent av guttene og jentene i alderen 15–16 år blir utsatt for nettmobbing.

Videre sier 10 prosent av barna i alderen 9–16 år at de har vært slemme mot eller mobbet noen på internett, spill eller mobil. Fra 13-årsalderen er det flere som rapporterer dette, særlig blant guttene. I alt 23 prosent av guttene rapporterer at de selv har vært slemme eller utøvet mobbing, mens 12 prosent av jentene sier det samme. Det er til sammen 16 prosent av 9–16 åringene som har mottatt trusler over nettet og fem prosent utsettes for dette ukentlig eller månedlig.

Samtidig som at ungdommer opplever at de er konstant tilgjengelige gjennom flere sosiale medier, på godt og vondt, opplever fortsatt for mange tradisjonell mobbing. Nasjonale resultater fra Elevundersøkelsen (2016) viser at i snitt blir 3,5 prosent av norske ungdomsskoleelever mobbet to til tre ganger i måneden, og internasjonal forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom å bli mobbet tradisjonelt og å bli mobbet på nettet.

Psykiske helseplager kan også komme i ettertid av mobbing, som angst, depresjon og stress. Noen forskere fant sågar at en-tredjedel av ungdomsskoleelevene som har blitt mobbet, opplever symptomer på posttraumatisk stress (Idsøe og kollegaer, 2012). Vi vet også at det å bli mobbet kan føre til at eleven trives mindre på skolen og skolefraværet kan øke inn i videregående opplæring. Tradisjonelt sett synker forekomsten av mobbing noe med økende alder, men vi vet i liten grad om hvordan forekomsten av nettmobbing utvikler seg og hvilke konsekvenser nettmobbing kan ha for ungdoms psykiske helse.

Vi som skriver dette, gjennomfører i disse dager en studie om psykisk helse, internett, nettmobbing (PIN-studien) i ungdomsskoler i Nordland, Troms og Finnmark. Hensikten med PIN-studien er å lære mer om hvordan nordnorsk ungdom opplever sin hverdag, hvordan deres psykiske helse påvirkes av bruk av internett, mobbing og nettmobbing, og også hvordan de trives på skolen. Vi synes det er viktig å lære mer om forskjellene og likhetene mellom gutter og jenter, spiller det noen rolle om ungdom er samisk, norsk eller en annen etnisk gruppe, er det forskjeller mellom mindre og større byer og mer landlige strøk og annet.

Vi tror at denne kunnskapen kan ha stor betydning for skoleeiere og politikere i den enkelte kommune som har det overordnede ansvaret for å ivareta et godt psykososialt skolemiljø (§ 9a). Denne studien ønsker blant annet å finne svar på hvordan nordnorsk ungdom har det høsten 2016.

Alle ungdomsskoler blir invitert til å delta i studien. Studien gjennomføres ved at elevene besvarer et elektronisk spørreskjema i skoletiden. Det tar i underkant av en skoletime for ungdommene å besvare spørsmålene. Det foregår undersøkelser av ulike slag i skoletiden og det vil ikke være alle skoler som har anledning til å delta. All deltakelse er frivillig. Om skolen til din ungdom velger å delta så sender lærerne ut en forespørsel til dere om du mener at din ungdom kan svare på undersøkelsen. Vi håper at skolene og dere som foresatte ser verdien i denne studien og ønsker å delta.

Til sist er det jo opp til ungdommene selv å vurdere om de blir med. Jo flere som deltar i denne undersøkelsen, desto sikrer kan vi si noe om dagens ungdom i nord i forhold til psykisk helse, internettbruk og nettavhengighet. Nasjonale resultater fra Ungdata viser at ungdomsbefolkning generelt i Norge er i en positiv utvikling med mindre forbruk av alkohol og tobakk, samtidig som det også er en økende forekomst av stress blant de unge. Vi vet også at ungdom er mindre sosial i fysisk forstand, men at de møtes på nett. Kan dette føre til mer eller mindre opplevd stress? Kanskje er det krevende alltid å være pålogget?

Dette er noe vi håper å finne mer ut av med hjelp gjennom PIN-studien. Om cirka ett år vil vi gjerne gi dere en tilbakemelding om hvordan nordnorsk ungdom i ungdomsskolealder opplever dette i en avis nær deg.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: