KrF mener at mat som kan spises ikke skal kastes, men heller går til et godt formål som for eksempel matutdeling til mennesker som trenger maten butikkene ikke kan selge lengre.
LES OGSÅ: «Alkohol er en lovlig vare»
Som en del av FNs nye bærekraftsmål skal matsvinnet i verden halveres innen 2030. For å lykkes med dette må mange ulike tiltak benyttes gjennom hele verdikjeden fra jord og hav til bord, og ulike aktører må være med i dugnaden for å redusere matsvinn. Det trengs konkrete tiltak og holdningsendring hos oss alle for å lykkes med dette.
KrF mener at Norge bør vurdere om vi også skal innføre en matkastelov som pålegger butikker og matindustrien å gi bort mat som kan spises, men ikke selges. Dette har Frankrike og Italia allerede gjort. KrF foreslår derfor denne uken en utredning av dette og en rekke andre tiltak som skal få ned matsvinnet. Tiltakene retter seg mot hele matkjeden. Alle ledd må bidra hvis vi skal klare å redusere vår kasting av mat. Vi ønsker en holdningskampanje som kan øke kunnskap om hvilke alternativer vi alle har til å kaste mat, vi mener at datomerkingen kan bli bedre og mer nøyaktig og at emballasjen kan utvikles til å forbedre holdbarheten på maten.
Næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen har allerede startet arbeidet med å få ned matsvinnet og satt inn gode tiltak. Dette er viktig og avgjørende for at vi skal nå målet om 50 prosent reduksjon, men vi er spørrende til om det er nok. Skal vi sikre at hele matkjeden tar grep kan en lov være nødvendig og en viktig motivasjon for å få ned matsvinnet.
Vi foreslår derfor å utrede en norsk matkastelov. En slik lov vil ikke bare få ned matsvinnet, men vil også sørge for at veldedige organisasjoner som gir mat til mennesker som trenger den får mer mat å gi videre enn i dag.
Å spise opp mat er altså ikke bare en viktig barnelærdom, det har også en stor klimaeffekt. Gjennom forebygging og andre tiltak kan vi få ned matsvinnet vårt, og i tillegg sikre at mat som ikke kan selges i butikker kan gis videre til mennesker som trenger den.